Der omgangssyke betyr døden

Hvert år dør 1,5 millioner barn av sykdommer de kunne blitt vaksinert mot. Diaré, en vanlig barnesykdom, er en av disse sykdommene.

VAKSINEMANGEL: «Legemiddelindustrien tjener ikke noe på fattige kunder, selv om etterspørselen etter vaksiner er stor. Dette kaller økonomer en markedssvikt. Resultatet av denne markedssvikten er talløse dødsfall som kunne vært unngått», skriver kronikkforfatteren og Lege uten grenser-sykepleieren. Foto: Leger uten grenser
VAKSINEMANGEL: «Legemiddelindustrien tjener ikke noe på fattige kunder, selv om etterspørselen etter vaksiner er stor. Dette kaller økonomer en markedssvikt. Resultatet av denne markedssvikten er talløse dødsfall som kunne vært unngått», skriver kronikkforfatteren og Lege uten grenser-sykepleieren. Foto: Leger uten grenserVis mer
Debattinnlegg

I Sør-Sudan møtte jeg en mor. Hun hadde tre barn. Ett barn døde før flukten til flyktningleiren hun nå bodde i, mens den andre hadde dødd på vårt sykehus en måned tidligere. Nå lå hennes siste barn på sykehuset der jeg jobbet, med alvorlig diaré og underernæring. Jeg husker at hun holdt barnet i armene og vugget det forsiktig. Kroppen til det lille barnet, som var under et år gammelt, hadde ikke mer energi. Å sitte med moren som mistet sitt siste barn, sitte å se tårene trille da hun forsto at kampen hun hadde kjempet for det siste barnet var over, det gir meg tårer i øynene den dag i dag. Den rå urettferdigheten slår mot en når en sitter med denne kvinnen, som har mistet to av barna sine på grunn av noe så enkelt som diaré og underernæring. Det føles meningsløst og ufattelig. At dette barnet er langt fra det eneste gjør det enda verre. På sykehuset hvor jeg jobbet i Sør-Sudan døde barn av diaré hver dag.

Den viktigste årsaken til diaré hos barn er rotavirus. Dette viruset tar mer enn en halv million barneliv hvert år. Behandlingen er svært enkel: vann med rehydreringssalter. Enda bedre, vi har til og med to ulike vaksiner. Så hva er da problemet? Problemet er at vaksinene er skapt for et marked i rike land og er vanskelig å bruke i områder hvor fattigdom herjer. Vaksinene har en effektivitet på 90 prosent i land som Norge, sammenliknet med rundt 50 prosent i land i Afrika og Asia. Der jeg jobbet, i verdens nyeste land, Sør-Sudan, er også det manglende helsesystemet et stort problem. At vaksinene er dyre og ikke fungerer tilstrekkelig gjør det enda vanskeligere å nå alle som trenger det.

Dagens vaksiner er også store og upraktiske å oppbevare og transportere til fattige strøk med ingen eller dårlige veier. Vaksinene må også oppbevares i kjøleskap fram til de brukes. Det sier seg selv at dette er vanskelig i Sør-Sudan eller andre fattige land uten elektrisitet. Prisen er også høy. For oss i Norge er 60 kroner for to nødvendige doser ikke mye, men sammenliknet med en meslingvaksine som koster én krone, er prisen skyhøy. Prislappen for å gi et barn fullstendig vaksinering har de siste ti åra steget med 2700 prosent. Hovedsakelig er dette fordi pneumokokk-vaksinen og rotavirus-vaksinen er lagt til, som sammen utgjør tre fjerdedeler av prisen av den totale vaksinepakken. Leger Uten Grenser vaksinerer millioner av barn hvert år og setter stor pris på at vaksiner mot to av verdens viktigste dødsårsaker blant barn er kommet til. Men flere liv kan reddes dersom produsentene tilbyr lavere priser. Hvorfor skal verdens fattigste ta den økonomiske byrden?

Behovet for vaksiner som er bedre tilpasset fattige land og med en pris som fattige kan betale er presserende. Globalt er det 22 millioner barn som mangler de nødvendige vaksinene, og hvert 20 minutt dør et barn på grunn av sykdommer de kunne blitt vaksinert mot. Dessverre er dagens system for utvikling av nye medisiner basert på at legemiddelindustrien investerer der de syke har kjøpekraft. Legemiddelindustrien tjener ikke noe på fattige kunder, selv om etterspørselen etter vaksiner er stor. Dette kaller økonomer en markedssvikt. Resultatet av denne markedssvikten er talløse dødsfall som kunne vært unngått.

Etter mange år som sykepleier for Leger Uten Grenser har jeg møtt mange utfordringer av ulik karakter, både faglige og menneskelige. Faglig kan jeg godt forklare hvor farlig diaré kan være for et menneske og hva som skjer om en ikke får nok væske og næring i seg raskt nok. Det er likevel som erfaren sykepleier og feltarbeider vanskelig å forstå at man skal dø av diaré. Det er meningsløst at et lite barn skal dø av noe som de fleste av oss ser på som ufarlig. På feltsykehuset i Sør-Sudan der jeg jobbet var dette dessverre noe som hendte hver eneste dag. Det var noe av mest frustrerende jeg har opplevd. Vi gjorde alt vi kunne. Barna var svært underernærte, noe som gjør behandlingen gjennom rehydrering ekstra utfordrende. Vi og de lokale sykepleierne jobbet på spreng for å gi væske til de barna som ble syke. I begynnelsen var dette en kamp mot klokka. Barna kom seint og var veldig syke. Altfor mange barn døde. Vi satt i gang tiltak i leiren og fikk dødstallet ned noe, men mange av barna døde i hendene våre den første tiden.

At alle land skal tilby sine innbyggere grunnleggende helsetjenester er naturligvis målet. Skal universell helsedekning noensinne bli noe annet enn en uoppnåelig drøm, må det internasjonale samfunnet samarbeide om å få på plass nødvendige verktøy. Barnevaksinering er en vesentlig del av alle lands grunnleggende helsetjenester. Forebygging er den beste medisinen, og det globale samfunnet må sammen sørge for at verdens fattigste land kan vaksinere barna som bor der. For at dette skal være en reell mulighet for mange land, må prisene ned og effektiviteten opp. Til dette trengs et samlet globalt press for at eksisterende vaksiner blir billigere og at markedet åpnes for flere produsenter for å sikre mer konkurranse og utvikling av rimeligere og bedre tilpassede produkter. Dette må Norge gå i bresjen for! Norge er anerkjent som et foregangsland innen global helse, noe jeg er stolt av. Vi ser med stor interesse på hvordan den påtroppende regjeringen vil følge opp denne satsingen.

Norge er i dag en vesentlig finansiell støttespiller og gir blant annet en halv milliard kroner årlig til Den globale vaksinealliansen Gavi. Én av Gavis mange seirer er å få rotavirusvaksinen opp og fram, noe vi er svært glade for. Men prisen er fortsatt for dyr. Norge kan sammen med Gavi bruke kjøpekraften sin til å presse ned prisene og slik sørge for at flere barn kan få den livsviktige vaksinen. Resultatet blir færre dødsfall. Med på laget må også andre nasjoner. Norge har en stemme som blir hørt innen global helse og kan samle verdens helsetopper til dyst. Fra neste år overtar Norge koordineringsansvaret i et internasjonalt samarbeidsinitiativ om utenrikspolitikk og global helse. Dette gir en enda sterkere global stemme og unik mulighet til å gå i bresjen for å få sikre rimeligere og mer effektive vaksiner. Slik kan flere av verdens barn bli vaksinert og færre dø av sykdommer de fleste av oss regner som ufarlig, slik som diaré.

Leger Uten Grenser arrangerer i dag et internasjonalt seminar om vaksiner. Her kommer representanter fra de landene som har problemer med å få vaksinert sine barn. Vil Norge være med på å løse problemet? Jeg håper det!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.