Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Der Putin svikter

BENITA FERRERO-WALDNER

er påtroppende kommissær for utenrikspolitikk i EU. Hun sto frem 6. oktober i Brussel, og påsto at demokratiet er på retur i Russland, og at EU må snakke åpent ut om dette. Russland ble suspendert for ett år fra Europarådet i 2000 på grunn av at Vladimir Putin treiv til den totale krigs maktmidler i Tsjetsjenia der han samtidig påsto at bare 1500 partisaner sto imot ham. Groznyj ble knust. I fjor påpekte Amnesty Internasjonal svært utbredt bruk av elektrotortur på varetektsfanger under forhør i Russland. Begge deler kler et demokrati dårlig.

Når det gjelder åpen kritikk av Russland butter Østerrikes avtroppende utenriksminister Ferrero-Waldner selvfølgelig imot en ny virkelighet i internasjonal politikk, som EU har kvidd seg for å innse: Den nye makt-troikaen i antiterror-krigen, Russland, USA og Israel. Det politiske regnskapet for Russlands president etter mer snart fem år ved makten, favner imidlertid bredere. Stikkordet er en delvis fallitt i strevet etter å bygge en rettsstat. Rettsoppgjøret med Yukos-eier Mikhail Khodorkovskij er et interessant tegn på rettsstat-krisen. Da tenker jeg ikke på konfrontasjonen mellom Putin og Khodorkovskij. For alle russiske oligarker fikk krafse til seg rikdommene med Presidentens velsignelse i en ren føydal maktmodell. Da Yukos-sjefen brøt lojaliteten til den nåværende president og finansierte opposisjonen, brøt han vasallens lojalitetsplikt overfor fyrsten. Rettsstatstenkning er ikke relevant i en slik kontekst.

DJEVELEN LIGGER

i detaljene, ikke minst når det gjelder rettstaten. Da er staffsaken mot Yukos' største eier instruktiv. I september stevnet påtalemyndigheten forrige Murmansk-guvernør Jevgenij Komarov som sitt vitne. For Mikhail Khodorkovskij er også tiltalt for privatiseringen av industrien i byen Apatiti på Kola. Komarovs ord eksploderte i fjeset på aktor, og lar seg summere slik: «Privatiseringen skjedde i tråd med de lover som var etablert først på 1990-tallet. Industrien som Yukos tok over var insolvent, og skyldte lønninger for halvannet år til folkene. Det var et pengesluk uten like, og Yukos reddet byen Apatiti», sa eksguvernøren i retten. Derfor ble noen aspekter ved privatiserings-avtalen ikke gjennomført - av typen «asfalter veistrekningen fra Apatiti til riksveien mellom Murmansk og St. Petersburg!» - slo Komarov fast. Rettsstatens krise i Russland vises ved at påtalemakt og domsmakt ikke innser det elementære: slikt er et sivilrettslig og ikke et strafferettslig spørsmål i et rettssamfunn!

MYE AV

begrepsforvirringen springer selvfølgelig ut av arven fra sovjettiden, da Putin ble utdannet jurist i et system som knapt hadde privat selskapsrett. Men den røverkapitalistiske utvikling etter 1991 bærer Vladimir Putin selv et medansvar for, - særlig etter 1997: For i mars det året ble Putin utnevnt til sjef for hovedkontrolldirektoratet i presidentens 7000 manns sterke administrasjon. Putin satt i embedet til mai 1998. Da ble han sjef for FSB.

Dette var de to verste årene med illegal valutaflukt fra Russland til Vesten med antatte 120 milliarder dollars illegalt utført hvert år. Det endte med krakket i russisk økonomi i august 1998. Det var en av Jeltsintidens mest korrupte embedsmenn som ansatte Putin i jobben som «revisor» i Kreml, Pavel Borodin. Dette forteller Vladimir Putin selv i boken han har autorisert, «Fra første person» («Ot pervogo litsa»).

PUTINS VELGJØRER,

Pavel Borodin, var sjef for hele Kremls husholdning, en slags generaltøymester eller natsjàlnikom kvartìry, som det het ved Tsarens hoff. Pavel Borodin ble arrestert ved innreise til USA 17. januar 2001. Da var han invitert til innsettelsen av President George W. Bush Jr. FBI arresterte Borodin på begjæring av riksadvokaten i Sveits, Carla del Ponte. Hun mistenkte Putins sjef for å ha hvitvasket Kremls svarte penger i Sveits gjennom stråselskapet Mabetex i Geneve. Det endte med en bot i klassen 500 000 dollars etter at Kreml intervenerte. Så utnevnte Putin sin gamle sjef som sekretær for Samveldet av uavhengige stater. Disse eskapadene kostet trolig Russlands riksadvokat Jurij Skuratov jobben, lurt inn i en «honey-trap» med kvinnfolk mens han var bevoktet av FSB. 19. juni 2001 sa han til NTV, at Carla del Ponte hadde gode bevis for at denne Borodin - Putins nærmeste sjef - hadde hvitvasket hundrevis av millioner dollar i Sveits. Putin som revisor i Kreml må ha visst om det som foregikk. Får man bare kort minne om Nikolaj Gogols udødelige skuespill om korrupsjon i den russiske stat, «Revisoren»?

ALVORLIGERE

er det trolig fremover at vanlige russere denne høsten fikk demonstrert at Vladimir Putin har brudt «kontrakten med velgerne» på to andre kjernepunkter: Da han ble valgt første gang i 2000 lovte han å styrke den russiske stat, og han lovte normalisering i Tsjetsjenia. «Takk-begge deler!» - svarte velgerne ved urnene i to presidentvalg.

Etter Beslan-tragedien medga Putin at den russiske stat viste seg forsvarsløs. Det skal ikke skje en sterk stat under normale forhold. Dem har ikke Putin levert. Samtidig har han systematisk bygget ut sin administrasjon med personell, særlig fra FSB. Da er det ikke så lett å sparke ens kompis fra jobben som FSB-sjef etter Beslan, slik Moskvas Borgermester Jurij Luzhkòv krevde på et folkemøte arrangert som protest mot terrorismen. Allerede våren 2000 kom det omfattende dokument-lekkasjer fra Putins nye stab om at han ville satse på hemmelige politimetoder i sin styringstid. De ble trykket i tidsskriftet «Makten» eller «Vlast» den 5. mai 2000. Vladimir Putin har et par ganger kommet i skade for å bruke den røffere sjargong fra KGBs forhørsrom, viden publisert i det russiske samfunnet: «Kverk tsjetsjenerne i dass!» er det mest berømte.

HAR VLADIMIR PUTIN

og hans FSB-folk det som skal til for å modernisere Russland? Svaret er så langt njet! Han kunne lånt 20 milliarder dollars og bygget opp igjen Groznyj. Da hadde ungdommen brukt tiden på annet enn å lære seg utenat koranen og alle våpentyper. For freden ligger i lommeboken, i Tsjetsjenia som ellers. «Det tidligere sovjetsamfunnet er ikke det enkleste å reformere!», sa Mikhail Gorbatsjov i 1998 til NRK i Harstad. Lignende men mindre troverdige sukk har vi også hørt fra Jeltsin. Men Putins politiske nese er lite følsom: I boken «Fra første person» medga Putin at han som KGB-major i Dresden ikke skjønte stort av demokratiseringsprosessen under Gorbatsjov, kjent som perestroika-æra'en. «Etter at jeg kom hjem fra DDR, ble sto det klart for meg at noe foregikk i Russland. Men først under kuppdagene i august 1991 raknet de mål og idealer som jeg hadde da jeg gikk inn i KGB. Det var selvsagt fantastisk vanskelig å gjennomleve siden jeg hadde tilbragt storparten av mitt liv i sikkerhetspolitiet.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media