Der sinnet bor i glimt

Har ikke alle mennesker et hemmelig sted? Minst ett! Et sted hvor sinnet bor i glimt.

Jeg kunne vært frekk nok til å late som om formuleringen er min egen. Men medgir at den tilhører en forfatter som for mange ikke er til å komme utenom i det øyeblikk man blir bedt om å liste opp de største leseopplevelsene. En oppgave man godt kunne vært foruten, fordi det grenser til det private. For leseopplevelser er også knyttet til sinnets stemninger og den livssituasjon man befinner seg i.

  • Dertil har denne spalten allerede vært innom mange av de vakreste, beste og mest sinnsbevegende bøker livet har bydd på: Tarjei Vesaas' «Fuglane», Knut Hamsuns opprørende «Paa gjengrodde stier», Jens Bjørneboes «Jonas», Aksel Sandemoses «Varulven», Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna», Bergljot Hobæk Haffs «Renhetens pris» og «Skammen», Johan Borgens «Lillelord».
  • Fordi hukommelse er en nådegave, ganske skeivt fordelt, fristes jeg til å si at århundrets viktigste bokverk, ved siden av litteraturhistorien, der man ville finne det meste av det man har glemt på dette området, er Gyldendals Lommeleksikon , utgitt i 1962 som Fakkelbok, redaktør Arnold Eskeland. 512 tettpakkede sider som man virkelig fikk plass til i lomma. Den første, i hvert fall for meg, transportable kunnskap, lenge før de bærbare PC-ene. Lommeleksikonet, lefset av bruk, hører til ens dyrebare eie. Lommeleksikonet fortjener en nyutgave.
  • Det ville også Bergljot Hobæk Haffs samlede forfatterskap, ganske upåaktet, inntil hun gikk gjennom «lydmuren» med «Skammen». Norges mest spennende og uforutsigbare forfatter i mine øyne, og den eneste som har fått meg til å sette vekkerklokka på 05.00 for å lese mer, før jeg gikk på jobben. Skulle jeg tvinges til å sette opp en liste, ville jeg fylt den med alle hennes bøker fra «Raset» i 1956, fordi de fortjener å bli lest. Og jeg ville fylt kvoten fordi de til sammen er 12 eller 13.
  • Liste? Nei, men påminnelser om ufortjent bortgjemte forfattere: Carolyn Swetland, som debuterte som aldrende dame med sensuelle «Teppe uten seng» i 1988, Solveig Christov for flere enn en bok og Torolf Elster , først og fremst for «Muren» og «Historien om Gottlob» . Jeg tror jeg skal lese dem om igjen.

Likevel er det en annen bok blant Borgens jeg vil framheve og som det innledende sitat er hentet fra: en tynn, liten bok, inneklemt i bokhylla blant Borgens mer ruvende. «Innbilningens verden» , et essay, utgitt av Cappelen i serien «Nordisk skrivekunst» i 1960. Jeg fant den igjen da jeg saumfor bokhylla, «et sted hvor sinnet bor i glimt» etter minner. Da husket jeg også at det var spesielt to mennesker jeg diskuterte denne boka med, min avholdte og avdøde sjef, kulturredaktør Simen Skjønsberg og Gyldendals daværende direktør, Brikt Jensen. Men ikke spør meg hva vi diskuterte eller om detaljer fra bokas innhold. Det er glemt sammen med så mye annet. Men for interesserte kan det nevnes at den også var «en nøkkel til Johan Borgens forfatterskap», (Bokas omslagstekst).