«Dere ville vært høggere alle mann»

Audun Tylden er mannen som oppdaget D.D.E. Men vennskapet endte i retten. - Dere hadde kanskje jobbet i høggeriet hele gjengen hvis jeg ikke hadde gitt dere kontrakt, meldte Tylden til D.D.E. i Oslo byrett i går.

Bitterheten uteble, men det var sårhet på begge sider da tidligere bilopphøgger Bjarne Brøndbo og resten av D.D.E. møtte platebransjenestor Tylden ansikt til ansikt i retten.

Vinteren for sju år siden var han den eneste i norsk musikkbransje som ville gi det den gang ukjente Namsos-orkesteret en sjanse. Nå saksøker han bandet for nærmere én million kroner.

Ville grine

I et meget følelsesladet innlegg beskrev Tylden hvordan det var å miste kronjuvelen i sin stall.

- Jeg er oppriktig lei meg for at det endte slik. Jeg tilbrakte jo et helt år sammen med dem. Vi sto sammen og jobbet. Og vi fikk D.D.E. til å selge masse plater. Det var en solskinnshistorie av de sjeldne. Derfor hadde jeg mest lyst til å grine da de valgte å gå til Norske Gram. Det føltes blodig urettferdig å bli bedt om å gå fra borde, sa han.

Mørk i panna

Gjennom sin prosessfullmektig Edvard A. Tveten, hevdet D.D.E. at samarbeidet med Tylden surnet på tampen av 93. De var ikke tilfredse med jobben Tylden gjorde for dem.

- Jeg blir mørk i panna når jeg hører at vi ikke klarte å forløse D.D.E.s salgspotensial. 35000 solgte er jo et eventyrlig salg for en debutant i Norge. Uten kontrakten med oss hadde dere stått helt på bar bakke den gangen , sa Tylden, og konkluderte med at hele gjengen kunne vært høggere i dag uten hans platekontrakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

D.D.E. ble tydelig provosert av kommentaren.

Spilte flipper

Bjarne Brøndbo innrømmet likevel at Tylden var den eneste i platebransjen som hadde tro på D.D.E. da de tok runden vinteren 92.

- Men vi ble nok litt beruset av at det var noen som var så interesserte i oss som det Tylden var, fortalte Brøndbo. Da gruppa erobret Midt-Norge med sine elleville konserter utover i 93, var imidlertid Tylden aldri å se. Og han var også vanskelig å få tak i på telefon.

- Jeg satt på høggeriet og forsøkte å få tak i Tylden. Men ingen var der. Det viste seg at han hadde brukt av pengene han tjente på oss til å kjøpe et flipperspill som han brukte i arbeidstida. Akkurat det føltes litt rart, sa Brøndbo.

Ett år seinere var Tylden storfornøyd med salget på 30000 av «Rai Rai» mens D.D.E. mente de hadde potensial på 100000. De ville ut av kontrakten, og forventet at tonen var like jovial ved bruddet.

- Vi var nok litt dumme og blåøyde, hevdet Brøndbo.