DELSEIER: Selv om staten ble frikjent av Oslo tingrett i januar for brudd på grunnlovens miljøparagraf (§112), vant vi i en viktig seier i at vår tolkning av paragrafen ble lagt til grunn, skriver kommunikasjonsleder i Greenpeace Norge, Erik Martiniussen. På bildet er leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, tilstede i Oslo tingrett under klimarettssakens første runde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
DELSEIER: Selv om staten ble frikjent av Oslo tingrett i januar for brudd på grunnlovens miljøparagraf (§112), vant vi i en viktig seier i at vår tolkning av paragrafen ble lagt til grunn, skriver kommunikasjonsleder i Greenpeace Norge, Erik Martiniussen. På bildet er leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, tilstede i Oslo tingrett under klimarettssakens første runde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Klimadommen:

Derfor anker vi

Det spiller ingen rolle for klimaet hvor norsk olje forbrennes. Derfor anker vi klimadommen.

Meninger

Isen i Arktis smelter, havet stiger og ørkenen sprer seg i mange land. Klimaendringene er allerede i gang og vi har bare så vidt begynt å kjenne på konsekvensene.

Siden førindustriell tid har gjennomsnittstemperaturen på jorden steget med over én grad. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er likevel en av de raskeste temperaturøkningen jorden noen gang har opplevd.

Den geologiske historien forteller oss at klimaendringer også tidligere har hatt katastrofale konsekvenser for livet på jorden. Forskjellen denne gangen er at vi kan gjøre noe med det.

Selv om staten ble frikjent av Oslo tingrett i januar for brudd på grunnlovens miljøparagraf (§112), vant vi i en viktig seier i at vår tolkning av paragrafen ble lagt til grunn. Staten er i henhold til Grunnlovens § 112 forpliktet til å ivareta naturmangfoldet og livsgrunnlaget for etterslekten. Dette livsgrunnlaget og naturmangfoldet er definert som en rettighet som vi og våre etterkommere har. Iverksettes det tiltak som krenker disse rettighetene, kommer grunnloven til anvendelse.

Og det er mer. For ifølge dommer krenker alvorlige klimaendringer etterslektens rettigheter. At staten likevel ble frikjent, skyldes at utslippene fra norsk olje i all hovedsak oppstår i utlandet og ikke på norsk territorium. Og selv om utslippene fra norskprodusert olje vil forårsake alvorlige klimaendringer, mente dommeren norske myndigheter ikke kan holdes ansvarlig for disse, ettersom forbrenningen skjer i utlandet.

Denne tolkningen mener vi er feil og ubegrunnet. For formålet med grunnlovens miljøparagraf er å ivareta innbyggernes og etterslektens rett til en rik og mangfoldig natur. Dersom utslipp fra norskprodusert olje rammer disse rettighetene, er det brudd på § 112 uavhengig av hvor oljen forbrennes.

Og en ny rapport understreker alvoret for Norge. Klimaendringene vil føre til skarpere kamp om ressursene og drive flere mennesker på flukt. Økende matvarepriser og vannmangel kan skape mer konflikt og krig, noe som igjen vil ramme Norge hardt som har en svært åpen økonomi. Det viser rapporten som er skrevet på oppdrag av Miljødirektoratet.

Klimaendringene vil også ramme norsk natur helt direkte. Brearealet i Norge kan bli redusert med hele 80 prosent, tregrensen klatre høyere, snaufjellet gro igjen, og nedbøren øke over hele landet, viste en rapport fra Metrologisk institutt, Uni Reaseach og NVE. Fjellrev, lemmen og snøugle er blant artene som kan forsvinne. Enda mer dramatisk er det om tare og kaldtvannskoraller drives nordover av varmere vann. Det kan igjen drive torsken vekk fra norskekysten og drepe det ikoniske Lofotfisket.

Det er nettopp slike endringer Grunnlovens § 112 er satt til å verne oss mot. Om våre beslutninger i dag dramatisk forverrer levevilkårene til våre barn, kommer Grunnloven til anvendelse. Siden førindustriell tid har temperaturen på jorden steget med en grad. Jevnfør målene i Parisavtalen, kan vi ikke tillate at den stiger enda en grad. Det vil true hele vårt livsgrunnlag.

Samtidig er det oppdaget langt mer fossile ressurser, enn hva vi har råd til å forbrenne. Å lete etter enda mer olje er derfor ikke forenelig med togradersmålet, langt mindre 1,5-gradersmålet. En studie fra University College London viser at Arktisk olje må bli liggende. Dette er bakgrunnen for at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for brudd på § 112.

Til tross for de vitenskapelige advarslene, og til tross for at klimaendringene allerede er i gang, har regjeringen åpnet et stort nytt område i Barentshavet for leting etter enda mer olje. Finner man olje, tilsier all erfaring at den hentes opp. Den beste garantien for å unngå det, ville derfor vært å holde området stengt.

Tingretten har gitt oss rett i vår tolkning av § 112. Det har gitt oss et enda bedre juridisk grunnlag for å anke. Den nye rapporten fra Miljødirektoratet føyer seg inn i bunken av bevis mot staten. Vi står derfor både faglig og juridisk sterkere en noensinne.

Enkelte mener klimasøksmålet er et blindspor. Vi burde heller jobbet «politisk», blir det sagt. Men jussen er en del av demokratiet. Stortinget har med overveldende flertall vedtatt at vi alle har rett «til en natur der produksjonsevnen og mangfoldet bevares.»

Hele naturrettsteorien, altså teorien om at alle mennesker har visse universelle og ukrenkelige rettigheter, har utviklet seg gjennom et samspill mellom juss og politikk. Da de britiske abolisjonistene ville stoppe slaveriet, ble mange av de viktigste slagene kjempet i retten.

Vi vil fortsette å jobbe på tvers av partier og organisasjoner for å stanse ny oljeutvinning i Barentshavet, men vi vil også bruke rettssystemer der det er naturlig. Norsk olje påvirker klimaet og etterslekten, uavhengig av hvor den forbrennes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook