Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«22. juli»

Derfor ble storserien et pengesluk

- Mer komplisert enn vi trodde, sier NRKs dramasjef om «22. juli». «Tidsriktige» rekvisitter skal være blant grunnene til at serien ble 36 millioner kroner dyrere enn først antatt.

AVDEKKET: Dramaserien «22. juli» viser seg å være 36 millioner kroner dyrere enn summen NRK først gikk ut med. Video: NRK Vis mer

- Vi kunne kanskje sagt tidligere at dette vil bli en utrolig kompleks produksjon som vil koste over 100 millioner, sier dramasjef Ivar Køhn i NRK til Dagbladet.

Forrige uke skrev Dagbladet at NRK har gått på en budsjettsmell under innspillingen av dramaserien «22. juli».

Storserien om terrorangrepet på Norge i 2011 hadde opprinnelig et budsjett på «over 70 millioner» kroner, ifølge tall NRK gikk ut med i 2017. Forrige uke kom det fram at serien i virkeligheten har kostet 106 millioner kroner - altså hele 36 millioner over.

Det fortalte Ivar Køhn til Kringkastingsrådet under en redegjørelse for NRKs arbeid med serien. Han sier at han nå velger å gå ut med prislappen på bakgrunn av Dagbladets dekning, og på grunn av det han sier var et feilaktig anslag fra 2017.

Nå beklager Køhn anslaget - men ikke prislappen.

- Jeg hadde ikke grunnlag for det tallet, og ser i etterkant at det var dumt at jeg gikk ut med det. Grunnlaget jeg baserte det på var altfor vagt. Jeg beklager det, og tar selvkritikk. Men jeg beklager ikke at vi har laget denne serien, eller prisen det har kostet. Jeg er veldig stolt over serien og det vi alle har fått til, sier han til Dagbladet.

TAR SELVKRITIKK: Dramasjef Ivar Køhn i NRK beklager det uriktige budsjettanslaget han gikk ut med i 2017. Foto: Benjamin Ward
TAR SELVKRITIKK: Dramasjef Ivar Køhn i NRK beklager det uriktige budsjettanslaget han gikk ut med i 2017. Foto: Benjamin Ward Vis mer

Tidsriktig gatebilde

Pengene har blant annet gått med til å kvalitetssikre at gatebildet, biler, kostymer og rekvisitter viser et tidsriktig bilde av 2011, ifølge Køhn.

- Feilen som er blitt begått, er at jeg på et altfor tidlig tidspunkt gikk ut med et «erfaringstall» basert på tidligere samtidsserier. Denne serien har kostet det den har kostet, og vi har jobbet ekstremt hardt for at kvaliteten skulle bli så bra som den måtte være.

Køhn sier at NRK innså at serien ville koste mer enn 70 millioner kort tid etter at produksjonen var i gang. Han så imidlertid ikke behov for å gå ut og korrigere det opprinnelige anslaget.

- Jeg syntes ikke det var en stor sak på det tidspunktet. Vi innså raskt at denne serien måtte regnes som en historisk serie, med de kostnadene det medfører.

Fleksibel budsjettramme

Etter produksjonsstart ble det satt nye budsjettrammer, men disse ble justert opp og ned underveis, sier Køhn. Ifølge ham lå disse budsjettrammene nærme den endelige prislappen.

Derfor er det feil å kalle det en budsjettsmell, mener han

- Vi har ikke sprengt budsjettet. Vi har økt budsjettrammen ved behov. Det anså vi som nødvendig. Dette var et så spesielt prosjekt at skulle vi gjøre det, måtte vi gjøre det ordentlig, ellers var det nesten ikke noe vits. Og den kvaliteten koster - i alle ledd.

Da Dagbladet søkte om innsyn i kostnadene knyttet til serien i desember, ble søknaden kontant avvist. I sin utvidede begrunnelse for avslaget skrev Køhn:

- Det er ikke forhold omkring denne produksjonen som tilsier at vi skal gi ut slike opplysninger helt eller delvis.

Det går han nå tilbake på.

- Jeg ser at anslaget fra 2017 er et slik forhold. Det var riktig å rette det opp.

Han har ikke prinsipielt endret mening i spørsmålet om innsyn i NRKs dramaproduksjoner.

- Komplisert

Køhn sier NRK var forberedt på uforutsette kostnader, og innstilt på å bevilge flere midler ved behov.

- Det var mer komplisert enn vi trodde. Det gikk opp for oss at serien ville kreve en nøyaktighet og en etterrettelighet vi ikke først hadde tatt høyde for. Den skulle fortelle det som skjedde, og da måtte vi ha de høyeste ambisjoner.

Sett i sammenheng med andre «historiske serier» i NRK, er «22. juli» verken den dyreste eller den billigste, ifølge Køhn. Han forteller at hver avdeling i produksjonen har hatt egne budsjetter, med mer eller mindre fastsatte budsjettrammer.

- Noen har gått over, og noen har gått under. Vi har fulgt vår egen produksjonsplan, og har gjort de tingene vi har måttet gjøre. Jeg vil heller kalle det estimater enn budsjetter. Først sier du at du tror det vil koste så så mye. Når vi begynte å regne på det, så vi at det ville koste mer. Vi følger estimater hele veien.

- Så budsjettet har aldri vært hugget i stein?

- Riktig, sånn kan du si det.

- Manuset har vært jobbet med i mange år. Er det dårlig planlegging at dere ikke tok høyde for disse «uforutsette utgiftene»?

- Vi så ganske raskt at dette ville koste mer. Feilen var at jeg var for raskt ute med anslaget, som vi raskt så at ikke holdt. Det er der feilen ligger.

- Krevende

Køhn forteller at det oppsto uforutsette utgiftsposter knyttet til å kvalitetssikre at biler, kostymer og rekvisitter var «tidsriktige». Å sikre kvaliteten og detaljrikdommen har kostet, forteller han.

Han avviser imidlertid at pengebruken har gått ut over andre dramaproduksjoner i NRK.

- Vi vet hva vi har å forholde oss til i dramaavdelingen. Men det er klart, hvis du bygger en oljeplattform til 30 milliarder, kan det hende det er en båt du ikke får bygget, sier han.

Dagbladet er kjent med at medarbeidere som har jobbet i produksjonen oppgir at de har opplevd arbeidsmiljøet som vanskelig.

- Alle som gikk inn i denne produksjonen var klar over at det ville bli krevende, og det ble det. Det vil nok alle bekrefte. Det er en helt spesiell historie, et nasjonalt anliggende, og skyhøye ambisjoner. Det er mange folk og mange viljer involvert, men resultatet viser at visjonen har stått seg, sier Køhn.

- Kompleks produksjon

Kilder Dagbladet har snakket med oppgir også at brå endringer i planene tidvis gjorde produksjonen utfordrende.

- Brå endringer skjer i alle produksjoner, men vi har hatt et profesjonelt team som har håndtert det som har inntruffet. Det har på alle måter vært en kompleks produksjon, men ut ifra det mener jeg at vi har gjort det vi kunne. Vi kunne kanskje tatt høyde for den kompleksiteten tidligere, men når det er høye ambisjoner, er det også krevende, sier Køhn.

20 av de 106 millionene kommer fra «fond, salg og samprodusenter», oppgir Køhn. Disse var ikke medberegnet i det opprinnelige anslaget på 70 millioner.