To massakrer på mindre enn 24 timer:

Derfor blir det ikke strengere våpenlover i USA

En demokratisk mekanisme gjør at mindretallet kan holde flertallet som gisler.

SKYTEEPISODEN I DAYTON: Politiet har identifisert mannen som drepte ni personer i Dayton, Ohio i natt. Video: CNN Vis mer
Kommentar

Det kommer nok ikke til å skje noe denne gangen heller. På 216 dager har det vært 251 masseskytinger i USA. I helga var det to, en i El Paso og en i Dayton, på mindre enn 24 timer. Men selv om 92 prosent av amerikanske velgere ønsker seg en strengere våpenlovgivning, som bakgrunnssjekker for å hindre kriminelle i å få tak i automatpistoler, vil rett og slett ikke slike lovforslag komme seg gjennom kongressen. Årsaken er at det finnes demokratiske mekanismer som gjør at mindretallet kan holde flertallet som gisler, og det er dét som skjer igjen og igjen i denne saken.

KONDOLERER: President Donald Trump sier at det må bli slutt på masseskytinger. Video: CNN Vis mer

De som kjemper mot våpenlovgivningen, er nemlig mer dedikerte, utholdende, og glødende i troen enn de som kjemper for innstrammingene. Fortvilelsen over massedrapene flommer over hver gang det skjer et angrep, men den legger seg igjen, hyppigheten av slike massedrap har gjort folk numne, og det er mange andre saker de også bryr seg om. Våpentilhengerne, derimot, er ofte ensaksvelgere. De stemmer alltid. De slutter å støtte politikere hvis de ikke har et kompromissløst forhold til det andre grunnlovstillegget, det som sier at borgerne skal ha rett til å bære våpen. De gir penger direkte til politikere som er enig med dem, og de gir penger til NRA.

NRA, The National Rifle Association, er den særegne amerikanske instansen som har redusert ideen om effektive våpenlover til en fantasi. Den kolossalt rike interesseorganisasjonen, som får mesteparten av pengene sine fra individuelle givere, rangerer rikspolitikerne etter hvor iherdig de har jobbet for en uinnskrenket rett til å lagre så mange våpen som de vil. De gir store summer til sine folk og trekker tilbake støtten til den som nøler, noe som gjør at mange republikanske kongressrepresentanter ikke tør å trosse dem.

En av dem som gjorde det, var David Jolly, en tidligere republikansk kongressrepresentant fra Florida, som ble rystet over massemordet på nattklubben Pulse i Orlando i 2014. Jolly foreslo en lov som ville hindre folk som som var på lister over terrormistenkte i å kjøpe våpen. Loven stanset i Representantenes hus, og NRA trakk tilbake den økonomiske støtten til Jolly, noe han mener var en vesentlig grunn til at han tapte det neste valget. NRA og tilhengerne deres har tydelige ideer som nærmest er som mantraer: Om at de slemme der ute bevæpner seg uansett, samme hva loven sier, og at det gjør at retten til å kunne forsvare seg med våpen i hånd må være ubegrenset.

Det er antydninger til at fløyen som kjemper for våpenlover vokser seg sterkere. To republikanske senatorer, Marco Rubio og Lindsay Graham, har ymtet om at noe burde gjøres med en amerikansk hverdag som er blitt stadig mer blodig. Alle de demokratiske presidentkandidatene støtter dyptgripende lovendringer. President Trump, som til nå har støttet NRA, har signalisert etter de to massakrene at han kan komme til å vurdere en innstramming av lovverket. Det er de som mener at NRAs makt er basert på en myte, og at de tar urettmessig mye av æren for resultatet når en republikaner vinner et valg. Men myter er fremdeles mektige, så lenge folk tror på dem, og tror på at en institusjon er så mektig at den ikke kan trosses.

NRA har fremdeles store summer å tilby sine utvalgte, og enn så lenge trenger de bare å sitte stille en stund i dagene etter en masseskyting. Det de har trengt å gjøre, er å tilby tanker og bønner, og ellers bare vente til bølgen av sorg og fortvilelse legger seg igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.