BILLIG: Vil forbrukerne ha billig mat eller bra dyrevelferd? Foto: Elisabeth Sperre Alnes / Dagbladet
BILLIG: Vil forbrukerne ha billig mat eller bra dyrevelferd? Foto: Elisabeth Sperre Alnes / DagbladetVis mer

Derfor bør bøndene bryte

Det er lite vits i å reparere låvedøra når taket står i full brann. Bøndene bør bryte med regjeringen og heller gå til Stortinget i årets jordbruksoppgjør.

Meninger

Det er ikke sant at norske forbrukere vil ha billigst mulig mat. Dersom du spør folk flest om hva de mener er viktigst i matpolitikken, svarer de at maten skal være ren, at dyrene skal ha det bra og at maten skal produseres miljøvennlig. Dette er også mål Stortinget har stilt seg bak.

Dessverre har regjeringen andre planer. I dag la de frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret, grunnlaget for årets forhandlinger mellom staten og bondeorganisasjonene om priser og statsstøtte til landbruket. Regjeringens tilbud ligner ikke grisen.

Norge er vakkert land med dype fjorder og høye fjell. Innerst i disse fjordene og langt til fjells har mennesker produsert mat i uminnelige tider. Det ønsker regjeringen slutt på. De foreslår å flytte matproduksjonen bort fra disse dalene og til Østlandet og Jæren, der jordlappene er større. Der kan en produsere effektivt og billigere, på bekostning av matsikkerhet, miljø og dyr. Målet er billigst mulig kjøtt og melk, koste hva det koste vil.

Jordbruk. Ordet i seg selv forteller at matproduksjon handler om bruk av jorda til å produsere mat. Du kan flytte på folk og fe, men beitene kan du ikke flytte på. Når gårdene blir færre og større, og dyra skal produsere mest mulig fortest mulig, ender stadig flere dyr innendørs, fôret på soya fra Brasil i stedet for norsk gras. Det skjer allerede, og regjeringen vil ha mer. Resultatet er et hyperaktivt landbruk som krever stor kapital og mye gjeld, i stedet for det lokalproduserte kvalitetslandbruket med god dyrevelferd som forbrukerne etterspør.

Mens landbruksstøtten tidligere handlet om å opprettholde små bruk over hele landet for å bruke de ressursene vi har, vil regjeringen premiere dem som produserer mye og intensivt. De største melkebrukene har de siste to årene hatt fire ganger så høy inntektsvekst som de minste, og mange små og mellomstore bruk legges ned. Det betyr at beiter som før ble brukt til matproduksjon gror igjen. I årets oppgjør foreslår regjeringen riktignok en liten økning i støtten til å bruke beiter. Men det hjelper lite, når det ikke lønner seg å drive gård der beitene er resten av året.

Regjeringens sentralisering og industrialisering av matproduksjonen er ikke bare dårlig bruk av ressursene. Det gjør oss også mer avhengig av store kapitalinteresser. At det er selveiende bønder som produserer mat i Norge, ikke multinasjonale selskaper, er resultatet av en bevisst og ønsket politikk fra Stortinget. Med FrPs landbrukspolitikk risikerer vi å måtte overlate matjorda til dem med størst muskler.

I Norge har vi høy tillit til staten, det gjelder også når vi handler i butikken. Vi har som forutsetning at staten sørger for at maten er ren og bærekraftig, også når vi velger det billigste alternativet. Når regjeringen fører en landbrukspolitikk som undergraver lokal produksjon, miljø, kvalitet og dyrevelferd, misbrukes denne tilliten.

Det burde skapt opprør og oppstandelse. Det burde koke i debattspaltene. Det burde vært forbrukerne, ikke bøndene, som strømmer til gatene for å demonstrere mot ødeleggelsene av matfatet. Men det er forståelig at det ikke er sånn. Det er vanskelig å henge med i debatten om Norges mest organiserte og regulerte næring. At jordbruksoppgjøret er så lite gjennomtrengelig for folk flest, gjør at staten har et ekstra stort ansvar for å forvalte tilliten med omhu.

Stortinget kan ikke fortsette å akseptere at en mindretallsregjering durer på med endringer i jordbruket som hverken bøndene, forbrukerne eller stortingsflertallet ønsker - endringer som undergraver både kulturarven og matsikkerheten.Ved et brudd mellom bøndene og regjeringen kan Stortinget forhandle fram en bedre avtale både for bøndene, dyra og forbrukeren, et landbruk som også er mer solidarisk og ikke legger beslag på matjord i utlandet. Det forutsetter bare at KrF og Venstre innser alvoret. Støttepartiene har lovet Høyre og Frp at de skal danne flertall sammen om alt som angår statsbudsjettet, inkludert jordbruksstøtten. Men de har også kommet med løfter til velgerne.

KrF-leder Knut Arild Hareide lovet før valget i 2013 at det «ikke var aktuelt å gi etter» for Høyre og Frps jordbrukspolitikk. Venstre vedtok nylig en resolusjon om dyrevelferd på sitt landsmøte, og har tidligere sagt at du skal kunne ha 17 kyr og fortsatt kalle deg et fullverdig melkebruk i Norge. Om de vil ta seg selv og forbrukerne (velgerne) på alvor, bør KrF og Venstre bytte forhandlingspartnere. I Stortinget kan vi få til et alternativt flertall for en bærekraftig landbrukspolitikk.

Men først må Bondelaget og Småbrukerlaget velge å bryte med regjeringen. Og de bør gjøre det på vegne av oss alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook