Det er ikke sant at norske forbrukere vil ha billigst mulig mat. Dersom du spør folk flest om hva de mener er viktigst i matpolitikken, svarer de at maten skal være ren, at dyrene skal ha det bra og at maten skal produseres miljøvennlig. Dette er også mål Stortinget har stilt seg bak.

Dessverre har regjeringen andre planer. I dag la de frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret, grunnlaget for årets forhandlinger mellom staten og bondeorganisasjonene om priser og statsstøtte til landbruket. Regjeringens tilbud ligner ikke grisen.

Norge er vakkert land med dype fjorder og høye fjell. Innerst i disse fjordene og langt til fjells har mennesker produsert mat i uminnelige tider. Det ønsker regjeringen slutt på. De foreslår å flytte matproduksjonen bort fra disse dalene og til Østlandet og Jæren, der jordlappene er større. Der kan en produsere effektivt og billigere, på bekostning av matsikkerhet, miljø og dyr. Målet er billigst mulig kjøtt og melk, koste hva det koste vil.

Jordbruk. Ordet i seg selv forteller at matproduksjon handler om bruk av jorda til å produsere mat. Du kan flytte på folk og fe, men beitene kan du ikke flytte på. Når gårdene blir færre og større, og dyra skal produsere mest mulig fortest mulig, ender stadig flere dyr innendørs, fôret på soya fra Brasil i stedet for norsk gras. Det skjer allerede, og regjeringen vil ha mer. Resultatet er et hyperaktivt landbruk som krever stor kapital og mye gjeld, i stedet for det lokalproduserte kvalitetslandbruket med god dyrevelferd som forbrukerne etterspør.