Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Shane O’Mara, «Det gode ved å gå»

Derfor bør du gå

Hjerneforskeren Shane O’Mara forklarer enkelt og lettfattelig om hva som skjer i hjernen når du går.

VI GÅR: Budskapet fra hjerneforskeren Shane O’Mara er like enkelt som viktig: Å gå vil gjøre deg godt! Foto: Shutterstock / NTB scanpix
VI GÅR: Budskapet fra hjerneforskeren Shane O’Mara er like enkelt som viktig: Å gå vil gjøre deg godt! Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

BOK: Hjerneforskeren Shane O’Mara tar oss med på en lang og løfterik tur i vandringens verden.

Og konklusjonen enkel, om enn ikke så overraskende: Du har godt av å gå! Bevegelse bidrar til å bedre vårt sosiale nettverk, gåingens mekanikk løfter sinnsstemningen og virker befordrende på vår kreativitet.

«Det gode ved å gå»

Shane O’Mara

4 1 6
Se alle anmeldelser

De som gikk foran

Mange filosofer og forfattere har erfart dette. Henry David Thoreau som skrev «Walden - Livet i skogene», sier det aller best når han bruker bildet av en vannkilde som flommer fram:

«I det øyeblikk bena mine kommer i bevegelse, begynner tankene å strømme, som om jeg har skrudd opp kranen.»

Filosofen Søren Kirkegaard skrev for 150 år siden: «Hver dag går jeg meg til en tilstand av velvære og bort fra all sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke til en tanke så tung at man ikke kan gå bort fra den.»

Arkitekter og byggherrer har visst om dette da de anla søyleganger og stier ved klostre og universiteter.

Det nye med vår hjerneforsker er at han belegger gammel kunnskap med nye funn og fakta; for også hjernen kommer i bevegelse når vi reiser oss fra sofaen og går, nervebaner og synapser lyser opp og glimter som fyrverkeri i hypotalamus.

Moser og GPS

Irske O’ Mara avlegger i den forbindelse visitt hos våre norske nobelprisvinnere Edvard og May Britt Moser og gittercellene i den entorhinale kortes, kjent som hjernens GPS-system.

Men historien og tobeiningene begynner selvsagt lenge før. O’ Mara går 117 000 år tilbake i tid, til det første kjente menneskelige fotavtrykket avsatt av «Gående Eva» i det som nå heter Afrika, og herfra har vi vandret ut til alle klodens avkroker; oppreist med hendene frigjort, som eneste primat.

Bipedalisme kalles det på fagspråket, en fenomenal fordel i kampen for tilværelsen.

Et hinder er selvsagt at det tar så lang tid for oss menneskebarn å lære kunsten å gå, hele 300-400 dager i motsetning til føllet for eksempel, som er oppe og går etter en time eller to etter fødselen.

Gåingens mirakel

Vi får vite at en kombinasjon av balanse og rytme står sentralt i gåingens «mekaniske mirakel», som forfatteren uttrykker det, og at mye av virksomheten styres fra den forlengede marg, eller ryggsøylen. Derfor kan hodeløse høner løpe omkring en god stund. Også er synssansen viktig, tenk på hvor vanskelig det er å balansere på ett bein med lukkede øyne!

Forfatteren og hjerneforskeren Shane O’Mara skriver enkelt og lettfattelig, uten språklige sprell og store litterære ambisjoner, og det er greit nok når budskapet er så godt - og angår så mange.

Hele Norges coronakart