PÅ PLASS: Sylvi Listhaug møtte i Stortinget i forrige uke for å svare for de kontroversielle Facebook-meldingene som knyttes til terror. I dag avgjør KrF om de støtter mistillitsforslaget. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PÅ PLASS: Sylvi Listhaug møtte i Stortinget i forrige uke for å svare for de kontroversielle Facebook-meldingene som knyttes til terror. I dag avgjør KrF om de støtter mistillitsforslaget. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Derfor bør ikke Sylvi kastes nå

Det er ikke nødvendig å spille dette spillet helt ut, for at Sylvi Listhaugs motstandere skal kunne innkassere en solid seier.

Kommentar

Det er oppstått en rar dynamikk i debatten om Sylvi Listhaug bør ut av jobben som justisminister eller ikke.

- JEG SYNES HELE GREIA ER LITT BARNSLIG: Listhaugs skjebnemøte står for tur, og dette mener folket om saken. Video: Emilie Rydning / Klipp: Frida Andersen Vis mer

Hennes tidligere støttespillere som Nils August Andresen i Minerva og Rita Karlsen i Rights.no mener det er best for alle om hun forsvinner. Førstnevnte nærmest freser mot Listhaug i en kommentar publisert tidlig søndag morgen, i frustrasjon over at hun ikke engang vil gå med på å bytte plass i statsrådskollegiet. Hvis hun skal gå, skal hun etterlate regjeringen, borgerlig side og Stortinget som en branntomt, fortviler Andresen.

​Karlsen i Rights.no skriver: «Så er spørsmålet: Har suksessen gått Listhaug til hodet? For problemet med Listhaugs strategi er at hennes personlige makt og egenrådighet kan være til hinder for politisk gjennomslag. Når Listhaug får Stortinget mot seg, vi tør minne om at vi fortsatt har en mindretallsregjering, og ikke får sakene vedtatt er en statsråds rolle null verdt».

Før hun avslutter innlegget med å skrive at hun ikke blir «veldig overrasket om Listhaug kommer til at nåværende statsrådspost ikke er forenlig med å være småbarnsmor til tre».

Samtidig har vi i Dagbladet uttrykt skepsis til om mistillitsforslaget egentlig er veloverveid. Nå står vel ikke verden til påske – som kjent ikke lenge til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her i huset har vi skrevet en solid mengde kritiske kommentarer om Listhaugs politikk og politiske retorikk. Det vil ikke være rart om det tolkes slik at vi gjerne skulle sett henne ute av regjeringskontorene, ja gjerne ute av politikken. Men det er forskjell på idealtilstand og politiske realiteter. Sylvi Listhaug er den fremste representant for den populistiske høyrefløyen som Erna Solberg har tatt inn i varmen for å danne regjering – og som hun har holdt hånden over for å holde drømmen om full borgerlig flertallssamling levende. Denne strategien har møtt forståelig begeistring hos Minerva og Nils August Andresen. Fortvilelsen som kommer til uttrykk nå, handler om at også han nå innser at man ikke har kontroll på Listhaug.

For de som hele tiden har stilt seg kritiske til Listhaug, står saken litt annerledes. Dette er faktisk tidspunktet hvor man endelig fikk satt foten ned for Frp-statsråden.

MISTILLITSFORSLAG: Rødt har fremmet et mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug, men hva skjer egentlig videre nå? Vi forklarer saken på under to minutter. Video: Frida Andersen Vis mer

KrF skal i dag bestemme seg for om de vil støtte mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. De har havnet i et dilemma som man skal ha respekt for. Det blir en politisk branntomt dersom mistilliten vedtas. Verken KrF, eller noen andre, har gode arbeidstegninger for hvordan gjenoppbyggingen av et politisk alternativ skal foregå. Sylvi Listhaug og hennes likesinnede forsvinner dessuten ikke, men vil trolig styrke sin posisjon i Frp.

Slik situasjonen har utviklet seg, vil det likevel anses som et slags tap for opposisjonen dersom KrF trekker seg. Det jaktes naturlig nok etter en farbar vei ut av dette. En av ideene lekket ut i Aftenposten i går: dersom Listhaug på nytt går på talerstolen i Stortinget og framfører en unnskyldning overfor ofrene etter 22. juli, som KrF kan tro på, så vil man unngå mistillit. En ektefølt unnskyldning.

For min del må Listhaug gjerne ilegges samfunnstjeneste på Utøya, med ansvar for plenklipping, det sanitære og holde foredrag i Hegnhuset. Men hvordan beklagelsen KrF tenker på i Stortinget skal vurderes, er for meg en gåte. Skal man kalle inn psykolog? Eksersisen virker meningsløs. Det tok statsministeren en uke å få Listhaug til å unnskylde, hun måtte trekkes de siste meterne langs det røde gulvteppet i Stortingssalen. Etterpå viste hun stolt fram blomstene fra de som mente at hun ikke hadde noe å unnskylde.

Dama mente åpenbart det hun skrev på Facebook. Hun angrer, med jugekors rundt halsen.

Det politisk interessante i denne saken er derfor ikke å finne ut hvor dypt beklagelsen sitter. Det er å registrere at Listhaug faktisk er blitt satt på plass, at det finnes en grense.

Det viser seg at den «solbergske parlamentarismen», har noen ytre rammer. Det er ikke slik skaperne av begrepet har antydet – at Solberg lar det være helt fritt hva hennes statsråder uttaler i offentligheten. Det skjer riktig nok etter at også Erna Solberg har måttet justere kursen hardt gjennom den siste drøye ukas politiske drama. Hun framstilte det først som kjekling mellom Frp og Ap, der begge var like ille. Det har hun måttet bite i seg, i store munnfuller. Og hun tvang Listhaug til å gjøre det samme, i den mest ydmykende forestillingen man kan tenke seg for en politiker som har gjort det til sin spesialitet å tråkke utenfor grensene – og aldri beklage det. Som har bygget sin karriere på det.

Nå måtte Listhaug svelge en svært alvorlig kritikk vedtatt av stortingsflertallet, hun måtte beklage at innlegget ble lagt ut – og hun lovet «å bidra til en saklig debatt framover».

Det er ikke nødvendig å spille dette spillet helt ut for å innkassere en solid seier. Regjeringen er svekket. Listhaug er politisk kastrert i sin nåværende jobb. Skulle den «nye» Listhaug som «lover å bidra til saklig debatt framover» møte den gamle i døra, smeller det på nytt. Og tålmodigheten med henne er ikke grenseløs på høyresiden i norsk politikk, det har debatten den siste uka vist.

Listhaug sitter vel omtrent like trygt som Olemic Thommessen gjorde som stortingspresident etter at han ble gjenvalgt med KrFs stemmer og knappest mulig margin i fjor høst. Og som KrF fikk erfare i den saken: det kommer nye muligheter.