SIKTET: Frp bekrefter at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari er siktet av politiet. Politiinspektør Hilde Bøch Høyer ved Øst politidistrikt har overtatt ansvaret i saken, og forteller at den siktede er ilagt et besøksforbud. Video: Øistein Norum Monsen Vis mer

Derfor bør Keshvari fortsette som stortingsrepresentant

Selv om han risikerer fengselsstraff.

Kommentar

I skandaleåret 2018 måtte en rekke stortingsrepresentanter trekke seg fra ulike verv fordi de hadde misbrukt den tilliten de var gitt. Trond Giske (Ap), Kristian Tonning Riise (H), Ulf Leirstein (Frp), Mazyar Keshvari (Frp) og Helge André Njåstad (Frp) var alle involvert i skandaler av ulik alvorlighetsgrad – og mistet derfor verv i partiene sine.

De to sistnevnte representantene har innledet 2019 med nye skandaler. I dag ble det kjent at Keshvari ble pågrepet i helga, siktet for grove trusler, og er ilagt besøksforbud mot fornærmede.

Men selv om en stortingsrepresentant skulle bli domfelt for voldtekt eller drap, må vedkommende fortsette å møte på Stortinget. Det er ikke grunnlag i Grunnloven for å frata personen vervet. Slik bør det fortsatt være.

For ett år siden luftet Frp-representantenes partikollega Morten Wold tanken om å se på muligheten for å frata stortingsrepresentanter plassen i nasjonalforsamlingen. Nå gjør han det samme igjen. Det er lett å forstå at problemstillingen blir reist.

Alvorlige forbrytelser begått av våre fremste folkevalgte svekker tilliten til både politikerne selv og partiene de representerer. For partiledelsene må det være utmattende å håndtere stadig nye saker som handler om enkeltpolitikeres overtramp og ikke partienes politikk. For representanter uten partiets tillit kan det bli lange år på bakerste benk i stortingssalen. For velgerne er de strippede politikerne evige påminnelser om tillitsbrudd.

Den eneste muligheten til å fratas stortingsvervet er i dag om man mister stemmeretten eller statsborgerskapet. Da sier Grunnloven at man også mister retten til å være stortingsrepresentant.

I en rekke amerikanske stater fratas straffedømte stemmeretten, men slik er det heldigvis ikke i Norge. Den nye straffeloven (2005) har ingen slik reaksjon. Hvis stortingsrepresentanten går i tjeneste for en fremmed makt «uten regjeringens samtykke», mister vedkommende både stemmeretten og plassen i stortingssalen. Ellers blir hen sittende.

De eneste fritakene som er gitt, er permisjoner til representanter som har gått til tunge internasjonale verv: Jens Stoltenberg (A), Dagfinn Høybråten (KrF) og Børge Brende (H). Det er et smalt nåløye.

Slik sikres velgernes vilje. Å være stortingsrepresentant er ikke en jobb, det er et personlig verv og en plikt. I andre land kan man trekke seg eller miste plassen hvis partiene ønsker det. Det åpner for manipulering av velgernes vilje, slik at kjendiser eller statsministerkandidater kan være trekkplastre uten å måtte sitte som folkevalgte. Eller at interne stridigheter i et parti kan endre partigruppas sammensetning, ved at et flertall kan skyve ut andre representanter. Det er derfor gode grunner til å opprettholde Grunnlovens bestemmelser.

Verken partiene eller den enkelte representant bør bestemme Stortingets sammensetning mellom valg. Partiene nominerer hvem de vil foran hvert valg, og velgerne bestemmer hvem som får tillit. I mellomtida må folkevalgte utføre sin borgerplikt.

Stortingsrepresentanter bør derimot kunne ha fravær av samme grunner som oss andre. Politikere får barn, de blir syke – og i enkelte tilfeller må de i fengsel.

Det kan være grunn til å frykte at debatten rundt politikeres sykmeldinger gjør at representanter stiller i Stortingssalen når de egentlig er for syke til å være der. Flere av de nevnte stortingsrepresentantene har vært sykmeldte, og har blitt møtt med mistenkeliggjøring og latterliggjøring for det. Det samme gjorde Abid Raja, som ble sykmeldt etter at han ble utsatt for offentlig drittslenging fra sin egen partileder.

I tilfellet Keshvari skal han ha vært syk allerede før Aftenposten i høst ba om innsyn i reiseregningene hans. Det krever ingen stor grad av innlevelse å forestille seg at det å bli avslørt i og siktet for grovt bedrageri, og deretter mistenkeliggjort for sykmeldingen, ikke har bidratt til å styrke helsa hans. Og det er grunn til å tro at den alvorlige situasjonen han har satt seg i nå, kan ha sammenheng med sykdomsbildet.

Nå er Keshvari sykmeldt igjen. Det er han så lenge legen mener han er syk. De alvorlige anklagene mot ham blir fulgt opp av politiet, deretter er det opp til rettsvesenet å avgjøre om han skal straffes. Grovt bedrageri har en maksimal strafferamme på seks år, grove trusler inntil tre år.

Stortingsrepresentanten risikerer altså fengselsstraff og må i så fall gjøre opp for seg som andre kriminelle. Selv om det skulle bety at han må være borte fra Stortinget i mellomtida.

Keshvaris videre skjebne som politiker er opp til ham selv, Frp og velgerne. Men først ved neste stortingsvalg. Grunnlovens bestemmelser står støtt.

Stortingsrepresentanten kan være borte fra kontoret så lenge legen eller rettsvesenet finner det nødvendig – men navnet hans blir stående på døra ut perioden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.