Debatt: Permisjonsopprøret 2019

Derfor bør pappa-permen bestå

For meg er det viktigere å sikre at alle fedre og barn får god tid til å bli kjent med hverandre, i hverdagen og på egne premisser uten mors innblanding, enn å gi en liten gruppe større valgfrihet.

PAPPAPERM: For meg er det viktigere å sikre at alle fedre og barn får god tid til å bli kjent med hverandre, i hverdagen og på egne premisser uten mors innblanding, enn å gi en liten gruppe større valgfrihet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
PAPPAPERM: For meg er det viktigere å sikre at alle fedre og barn får god tid til å bli kjent med hverandre, i hverdagen og på egne premisser uten mors innblanding, enn å gi en liten gruppe større valgfrihet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Med over 32.000 medlemmer står facebookgruppen Permisjonen Burde Foreldre Fordele i spissen for #Permisjonsopprøret2019. Jeg er imponert over engasjementet gruppen skaper. De har synliggjort mange eksempler på hvorfor ordningen oppleves som utfordrende. Det er fantastisk - og viktig! Jeg håper så inderlig at dette vil føre til faktiske endringer som kommer mor, far og barn til gode!

Olga Ødegård.
Olga Ødegård. Vis mer

Men, selv om jeg er svært takknemlig for alt jeg har lest og lært, så står jeg igjen med at løsningsforslaget gruppen har, ikke er noe jeg kan støtte. Å reversere til ordningen med ti uker fedrekvote eller å fjerne kvoter helt (fri fordeling) høres så enkelt ut, men jeg mener det ville skape flere problemer enn det løser. Her følger de viktigste:

La oss begynne med mødre som har fysiske eller psykiske utfordringer som følge av fødsel og barseltid. Hele 17 prosent av mødre opplever fødselsdepresjon. Dette kan være til skade for både mor, barn og partner. Ca 4 prosent får alvorlige fødselsskader, der operasjon ofte er nødvendig. I tillegg kommer normale følger som sting, etterrier, problemer med amming og mye mer. Livet er snudd på hodet - spesielt for førstegangsfødende.

Det argumenteres i #Permisjonsopprøret for at en reversering/fri fordeling av permisjonen vil gi mødrene tid til å heles og å amme. Men er det virkelig en løsning? Vil mødre som er deprimerte, har problemer med fødselsskader eller amming, få det bedre om de blir hjemme lengre, alene med en baby som trenger deres fulle oppmerksomhet? Jeg tror ikke det.

Det er viktig at mødre som har problemer knyttet til fødsel og barseltid så tidlig som mulig kommer seg til lege. Med en sykemelding kan far ta over permisjonen, og mor kan få riktig hjelp. En lengre permisjon vil kunne hindre mor i å ta kontakt med legen i tide, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og barn.

Neste punkt, amming, er aktivt diskutert. Det er blant annet stilt spørsmål ved forskningen rundt ammingens fordeler. Jeg har ingen interesse av å utfordre dette, selv om det er en spennende diskusjon. Det er nok fordeler med amming til at det bør være førstevalget for de som får det til. Årsaken til at dette ble et tema er derimot interessant – at mor bør være hjemme til barnet er 8 måneder for å følge rådene vi får i Norge: fullamming til barnet er 6 måneder, deretter en gradvis tilvenning til fast føde i inntil 2 måneder.

Debatten gir inntrykk av at alle mødre må på jobb når barnet er 6 måneder med ny permisjonsordning. Men dette er feil, det gjelder dem som oppfyller alle disse kriteriene:

1. Må velge permisjon med 100 prosent lønn, men kan ikke ta ulønnet permisjon

2. Har født etter termin og mister tilsvarende antall dager permisjon med barnet (5 prosent 2-3 uker)

3. Fullammer til 6 måneder (25 prosent ved 5 mnd, 3 prosent ved 6 mnd)

4. Har ikke mulighet til å ta ut ammefri

For å klargjøre: Tar man 80 prosent lønn i permisjonen, mor tar mødrekvote + fellesdel, og er blant de 75 prosent som føder innen termin er barnet minst 8,5 måneder når mor skal på jobb.

Har man råd til 80 prosent, lønner det seg å velge 100 prosent og ulønnet permisjon. Med 12 uker ulønnet permisjon får man samme utbetaling som ved 80 prosent, og har faktisk 2 uker ekstra! Tar mor mødrekvote + fellesdel og ulønnet permisjon er barnet ca 9 mnd og 1 uke.

I tillegg har alle krav på minst fire uker ferie, med lønn så lenge man har opptjent retten til det.

Det kan også virke som å starte i jobb = ammeslutt. For å være tydelig til nye foreldre: Det stemmer ikke! Amming/pumping før og etter, evt på jobb, er en løsning mange bruker og trives med.

Ammefri (eller pumpefri) støttes av en tydelig lov: det er mors behov som skal settes først, og mor kan styre tidspunkt og lengde selv. Ulemper for arbeidsgiver må arbeidsgiver løse. Mange forteller likevel om problemer med å ta eller å tilpasse ammefri til eget behov. Skyldes det at så få har stilt krav før, eller er vi for flinke til å ta hensyn til jobb og kolleger fremfor eget behov? Uansett - flere mødre kommer tidligere tilbake på jobb, og det er viktig at arbeidsgivere følger loven. Mødre - krev din rett!

Andelen 6 mnd gamle barn der mor må på jobb og ikke får til ammefri er altså statistisk sett et fåtall, men det er et viktig budskap. Noen kommer dårligere ut nå enn før, og det bør tas alvorlig, slik at det skapes løsninger for dem.

Men, for meg er det viktigere å sikre at alle fedre og barn får god tid til å bli kjent med hverandre, i hverdagen og på egne premisser uten mors innblanding, enn å gi en liten gruppe større valgfrihet. Psykologforeningen sier: «Forskningslitteraturen indikerer sterkt at begge foreldrenes deltakelse i første leveår har vesentlig betydning for at barnet skal utvikle seg best mulig.»

Til sist så er det fedre som ikke kan ta ut sin kvote. Selvstendig næringsdrivende, bønder, sesongarbeidere og studenter blir ofte nevnt. (Ønsker ikke far å ta ut permisjon er det en helt annen problemstilling, familiene dette gjelder må ta ansvar for å løse konsekvensen av egne valg.)

Det er mange ulike årsaker til at det å ta ut fedrekvote oppleves som problematisk, men faktum er at har man krav på permisjon, kan ikke arbeidsgiver si nei. Man har også et spesielt stillingsvern, å si opp eller endre på stillingen til noen fordi de er i foreldrepermisjon er ikke lov. Jeg vet at det ikke alltid er planlagt når man blir gravid, og at en liten bedrift kan ha utfordringer med å løse dette. Dersom gradert uttak eller andre deler av fleksibiliteten i ordningen ikke hjelper er det behov for løsninger, men løsningen er ikke å endre på permisjonsordningen.

Permisjonsopprøret2019 har belyst flere utfordringer med ordningen. Jeg håper de blir hørt og fulgt opp av beslutningstakerne. Løsningen kan jeg derimot ikke støtte. Reversering/fri fordeling gir etter min mening dårligere vilkår for mor, far og ikke minst barnet. Det må finnes bedre måter å løse disse utfordringene på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.