Debatt: Eurovision

Derfor bruker Putin millioner på Eurovision

Politikken ulmer hvert år under overflaten.

FAVORITT: Sergey Lazarev er en av de største favorittene til å vinne kveldens EurovisIon i Tel Aviv i Israel. Russland skal ha brukt opp mot ti millioner kroner på årets sceneshow. Det tyder på at dette er viktig for Putin, skriver kronikkforfatterne. Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB Scanpix
FAVORITT: Sergey Lazarev er en av de største favorittene til å vinne kveldens EurovisIon i Tel Aviv i Israel. Russland skal ha brukt opp mot ti millioner kroner på årets sceneshow. Det tyder på at dette er viktig for Putin, skriver kronikkforfatterne. Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I kveld samler 200 millioner seere seg for å se Eurovision. For 63. år på rad. Hvilken kraft er det som gjør at et slik program forblir aktuelt, omsnakket og vekker engasjement hvert eneste år?

Vi kan for eksempel spørre hvorfor dagens mann i Kreml fortsatt vil ha Russland med i Eurovision, tross utbuing av russiske artister på direkten. Tross en skjeggete dame som vinner i 2014 og som ikke helt passet inn i den russiskortodokse kirkes bilde. Eller den ukrainske vinneren Jamala i 2016, som synger om utrenskningen av krimtartarene som Stalin gjorde i 1944, som også var tittelen på låta. «1944». Siste stikk til Putin var at Julia Samolyova, som satt i rullestol og skulle representere Russland i 2017, ikke fikk lov til å reise til Ukraina og delta. Ukrainske myndigheter slapp henne ikke inn i landet fordi hun skulle ha opptrådt på russiskokkuperte Krim.

Et adelsmerke ved Eurovision er at dette skal være upolitisk. Men nesten hvert år ligger politikk, identitetsmarkeringer og konflikter og ulmer under overflaten.

I år ulmer det fordi finalen arrangeres i Israel. Flere har tatt til orde for boikott. Den islandske gruppa Hatari skal visstnok ha sagt at de deltar for å demonstrere mot Israel. Men neppe fra scenen. Det skal ulme, slik det kan i Eurovision

Kan denne a-politiske linjen være det som gjør at Eurovision nettopp er en mektig politisk aktør?

Praha-våren i 1968 var et økonomisk, politisk og kulturelt reformprogram. Her skulle alle de tre viktigste sidene av det tsjekkoslovakiske samfunnet fornyes og revitaliseres. Med den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia ble det økonomiske og politiske reformprogrammet avsluttet, mens det kulturelle fikk leve videre. Ut av dette programmet kom kjente og kjære filmer og serier, slik som «Tre nøtter til Askepott» og «To gode naboer».

Grunnen til at dette programmet fikk lov til å leve videre var at det nærmest var strippet for all politikk. Men viktigst av alt var analysen fra Kreml om at folk trenger underholdning for å enklere kunne takle de ideologiske skruene man strammet.

Etter hendelsen med både den ukrainske vinneren Jamala i 2016 og utestengelsen av den russiske artisten i 2017 tror jeg flere enn oss var overbevist om at denne tidligere KGB-majoren og sjefen kjapt og effektivt ville trekke Russland fra Eurovision og ikke komme tilbake før det satt helt andre mennesker i Kreml. Men Russland har fortsatt ikke forlatt denne musikkonkurransen.

Hva i all verden var det som skjedde? Hva var det vi overså?

Svaret kan ligge i at det kanskje er Putin som trenger Eurovision, selv om det kan høres banalt ut er det kanskje Eurovision som sitter med makta.

La oss komme med noen hypoteser: Det var ikke bare KGB-tankegang Putin arvet fra de gamle gutta i Kreml, det kan også synes som om analysen de gamle gutta hadde etter Praha-våren er noe Putin har tatt til seg.

Dette betyr at Putin mener at den russiske befolkningen trenger underholdning for å enklere føye seg og for å glemme tingenes tilstand i Russland, spesielt nå som pila på den russiske økonomien peker nedover. Eurovision trengs også hvis man skal kunne få russerne til å samle seg rundt en seier, samtidig som at Russland får visst seg fram. Dette var selve hovedfilosofien med OL i Sotsji,der Russland skulle vise seg fra sin beste side og vinne mange OL-gull.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Med Eurovision får Putin muligheten til å få en vinner hvert eneste år som folket kan samle seg rundt. Russland skal ha brukt opp mot ti millioner kroner på årets sceneshow. Det tyder på at dette er viktig for Putin. På den annen side kan det se ut som at Russland må oppføre seg på den utenrikspolitiske arena hvis de skal ha mulighet til å vinne Eurovision, så da kan kanskje vinninga gå opp i spinninga for Putin.

En annen hypotese er at de negative reaksjoner Russland får i Eurovision virker samlende for russere. Her kan Putin peke på at verden utenfor vil dem vondt, og gjør alt for å ødelegge og hate russere. Dette kan være en meget effektiv måte å samle folket på, og er som tatt ut ifra historieboka på hvordan stormaktene i nyimperialismen brukte fiendebilder for å samle folket. Fiendebildene som propagandavirkemiddel var også sentralt under tidsperioden den kalde krigen. Dette var tidsperioden Putin skulle bygge opp sin KGB- karriere, så det kan være slik at selv om det er nye hunder i Kreml er det gamle triks som blir utført.

Den tredje hypotesen er at begge de foregående hypotesene jobber sammen. Eurovision framstår da som ett av verktøyene Putin bruker for å samle folket rundt seg. Samtidig som dette er et verktøy for Putin, har Eurovision innflytelsesmakt ved at russere ser ting de vanligvis aldri ville ha sett på en tv -skjerm. Så kan man spørre hvem som har den største makta og om Eurovision dytter Russland fra seg hvis den blir enda mer slepphendt med målet om å være en musikkonkurranse som ikke er politisk. Man kan også spørre om forholdet til Russland tåler en reprise av da Eurovision tillot Ukraina å delta med en sang om Stalins utrenskinger av krimtartarene.

Jeg vil anta at i det sekundet Eurovision hadde tillatt for eksempel polakker eller ukrainere å stå på scenen og sunget lite positivt om Putin, ville det vært lenge til neste gang Russland ville ha deltatt i Eurovision. Det er her dagens Eurovision må være seg bevisst sin rolle, der det på den ene siden kan være Putins verktøy, men på den andre siden kan ha stor innflytelsesmakt og til tider være en kulturell premissleverandør. Den paradoksale konklusjonen her blir noe så rart som at måten Eurovision kan ha politisk makt på er å ikke tillate politikk. Dette sikrer at befolkningen i Europas diktaturer tross alt vil se ting på tv-skjermen som diktaturene under andre omstendigheter aldri ville tillatt.

Neste år er det ikke usannsynlig at Eurovision- apparatet igjen skal få utfolde seg i Moskva. Sergey Lazarev er en av de største favorittene til å vinne.

Kommer noen til å kreve boikott da også?

Ja. Bør vi boikotte? Nei. For Eurovision vil ha makta der også. I Moskva.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.