DIALEKTEN FRONTER IDENTITET: Disse fire har én ting til felles, at de alle bruker dialekten sin på sosiale medier. Fra venstre: Leo Ajkic (Foto: Kristin Svorte / Dagbladet), Tone Damli Aaberge (Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet), Tommy Høiland (Foto: NTB Scanpix) og Mia Hundvin (Foto: Foto: Nina Ruud / Dagbladet).
DIALEKTEN FRONTER IDENTITET: Disse fire har én ting til felles, at de alle bruker dialekten sin på sosiale medier. Fra venstre: Leo Ajkic (Foto: Kristin Svorte / Dagbladet), Tone Damli Aaberge (Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet), Tommy Høiland (Foto: NTB Scanpix) og Mia Hundvin (Foto: Foto: Nina Ruud / Dagbladet).Vis mer

Derfor bruker vi dialekt på sosiale medier

Det er lettere å se personen for seg når du skriver som du snakker, mener NRK-profil Leo Ajkic.

(Dagbladet): Dialekt dominerer på Facebook og andre sosiale medier, skal vi tro undersøkelser gjort av sosiolog ved NTNU Berit Skog, og medie-forsker Audhild Gregoriusdotter Rotevatn fra Høyskolen i Volda. Flere bruker også symboler, forkortelser, og engelsk.

«Du kan isje være best i alt [...]», skrev Leo Ajkic på Twitter 5. desember i år (se tweeten nederst i saken).

Se personen for deg NRK-profilen Leo Ajkic mener at man har en selvstendig personlighet på sosiale medier hvor det er unaturlig, for han selv, å skrive «ikke», hvis man sier «isje». Han mener at det mest naturlige for ham, som bergenser og bosnier, er å skrive som han snakker.

- Når du leser det, skal du se personen for deg, sier Ajkic.

Mer personlig En undersøkelse fra i år, som samsvarer med tidligere studier, viser at stadig flere bruker dialekten sin på Facebook, på sosiale medier og i sms.

- Det blir mer personlig og mindre formelt, hevder sosiolog Berit Skog.

Identitet og tilhørighet Skog trekker også fram «det å vise hvem man er», som årsak til at folk velger å skrive på dialekt.

- Det å skrive på dialekt signaliserer en geografisk tilhørighet, og fronter en identitet, foreslår forskeren.

Vi er språk-kameleoner Direktør i språkrådet, Åse Wetås, tror vi alle benytter flere ulike skriftspråk, avhengig av sammenheng og publikum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GLEDESUTBRUDD PÅ DIALEKT: Fotballspiller Tommy Høiland på Molde, som har fått gode million-tilbud fra utlandet nylig, skrev følgende på sin twitter-konto 10. desember: «så sykt bra jobba boys, dokk e best [...]».
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
GLEDESUTBRUDD PÅ DIALEKT: Fotballspiller Tommy Høiland på Molde, som har fått gode million-tilbud fra utlandet nylig, skrev følgende på sin twitter-konto 10. desember: «så sykt bra jobba boys, dokk e best [...]». Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Vis mer

- Vi bruker ikke dialekt og muntlig stil med smilefjes i jobbmailer i språkrådet nei, det ville jeg nok ha reagert på, sier språkrådets nye direktør Åse Wetås og ler godt.

Språkrådets direktør mener det som regel er en husnorm fra arbeidsplass til arbeidsplass for hva slags språk man skriver. Selv snakker hun vestlandsdialekt, men bruker den ikke skriftlig.

Muntlig og muntlig Wetås mener at vi ikke nødvendigvis skriver muntlig dialekt konsekvent i sosiale medier. Vi skriver for eksempel «jeg», og ikke«iæi», som det egentlig uttales.

- Jeg skriver veldig sjelden eller aldri på dialekt, men jeg veksler mellom nynorsk og bokmål i sms, mailer og på Facebook, forteller Wetås.

Wetås mener sms- og facebook-språket ikke er så nytt som vi tror.

Eldre enn internett - Det at det ikke har blitt publisert, betyr ikke nødvendigvis at det er nytt, og ikke fantes. Barn og unge har alltid sendt hverandre lapper på skolen, for eksempel, sier Wetås, som ikke er pessimist når det gjelder det norske språkets fremtid.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn fant den samme tendensen som Berit Skog da hun spurte russ i fire vestlandsfylker i 2014, 77% brukte dialekten skriftlig på Facebook, Snapchat, Instagram og i sms.

Dette er tabu - Det er helt tabu å bruke en muntlig stil og «sms-språk» med smilefjes i akademia (vitenskapelige sammenhenger), og i offentlige dokumenter, mener Rotevatn, som etterlyser ennå mer forskning på feltet.

DIALEKT LIKE VANLIG SOM SMILEFJES: Resultatene fra undersøkelsen kan du lese om på Berit Skogs blogg (forskning.no/blogg). Foto: Berit Skog
DIALEKT LIKE VANLIG SOM SMILEFJES: Resultatene fra undersøkelsen kan du lese om på Berit Skogs blogg (forskning.no/blogg). Foto: Berit Skog Vis mer

I politikken er det imidlertid fritt fram, skal vi tro sosiolog Berit Skog.

- Hillary Clinton ba nylig følgere på Twitter om å komme med emoji-symboler som skulle illustrere et politisk poeng, forteller Skog.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med alle som er avbildet øverst i saken, men har ikke klart å få en uttalelse.


Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram