Derfor drar Lofot-Guri til Syden

Fra sitt eget paradis i Lofoten forklarer sosialminister Guri Ingebrigtsen hvorfor hun aldri vil gi eldre rett til å få omsorg i varmere strøk. Og hvorfor hun ikke er helt sikker.

STAMSUND (Dagbladet): - Jeg reiser til Sagenehjemmet i Spania for å avkrefte at jeg er en formyndersk sosialdemokrat. Jeg opplever meg selv som ganske fleksibel både i de store og små tingene i livet, også når jeg prøver å lage politikk. Grunnen til at Guri Ingebrigtsen sier nettopp dette - i dag på hennes første feriedag på hjemstedet Stamsund - er ikke noe vi har spurt om. Nei, det er fordi hun selv har tenkt på noe hun sa til oss like etter hun ble statsråd. «Frykter eldregetto i Syden» sto det i Dagbladet 22. mars.

DEN FERSKE sosialministeren reagerte på den massive interessen norske kommuner viste Husbankens gunstige tilskudd til omsorgsboliger i Syden. Ingebrigtsen mente sosiale nettverk var viktigere enn sol og varme. Dermed fikk hun Spania-elskeren Carl I. Hagen og et kobbel andre på nakken som raste mot Ap-statsrådens formynderholdning.

- Kritikken gjorde at jeg har tenkt på nytt, for erfaringen min er at verden er rimelig komplisert. Da er det greit å ha gått noen runder, sier Guri og avslører at hun også har beordret andre til å tenke: Lovavdelingen i Justisdepartementet utreder akkurat nå hvordan omsorg i utlandet kan rettighetsfestes.

- Jeg vil at eldre skal reise mer til utlandet, både til Spania og andre steder. Det kan de gjøre med en god pensjon som de tar med seg til utlandet. Problemet oppstår når de blir syke og langvarig pleietrengende. En undersøkelse viser at de fleste nordmenn i Spania vil reise hjem når de ikke lenger klarer seg på egen hånd. I tillegg er det et faktum at mange av de eldre ikke kan spansk, også blant dem som har bodd der i lang tid. Hvis de blir senile, bidrar språkløshet til ytterligere forvirring. Det vet vi blant annet fra samiske områder, slår Ingebrigtsen fast.

DERFOR SITTER HUN på hotellet i Stamsund og er fortsatt like skeptisk som i mars. Men nå har hun bare enda flere argumenter på sin side. Til og med lovavdelingen analyserer. Da kan vi være sikre på at det ikke er bare bare å bli gammel i Spania.

Hvilke rettigheter skal nordmenn i utlandet ha? Hvis de ikke er fornøyde med omsorgstilbudet de får, hvem skal de klage til? Hvis det er Bærums-beboere i et Bærums-bygd hus er det rimelig greit. Men hva skjer når kommuner slår seg sammen og selger plasser til hverandre? Hvordan sikrer vi at tilbudet blir likeverdig det de har krav på hjemme? Hva med de ansatte på norske institusjoner i Syden? Hvordan forholde seg til spanske myndigheter? Det var dette Ingebrigtsen mente da hun sa det var komplisert. Men likevel, hvorfor kan ikke jeg få bestemme selv hvor jeg vil bli gammel og syk?

- Ut ifra alt som er moderne nå med brukerstyring og individualisme, er det besnærende å svare ja med en gang. Men hvor mange land skal vi bygge ut i? Det finnes et land som heter Pakistan som ganske mange i Norge ønsker å bo i når de blir gamle. Australia, også for den del. Rettighetsfesting av omsorg i utlandet tror jeg aldri blir mulig. Verden er stor og Norge lite.

- Men hvilket svar har du i dag da, som du ikke hadde i mars?

- Foreløpig har jeg ikke noe svar. Men nå drar jeg til Sagenehjemmet for å snakke med dem som har erfaring med å bo i Spania. Så får vi se, sier Guri som i Stamsund er noe langt finere enn sosialminister. Her troner hun som konge på haugen. I en oransje trevilla, som en gang tilhørte broren til væreieren, kan hun hver morgen se utover Vestfjorden når hun går ned trappene til svømmebassenget i hagen. - Det tar seks tak å komme over, og det er den beste måten å våkne på. Det gjør jeg hver morgen, forteller hun på bassengkanten. Så tar hun oss med på kaia der pressluftboret rydder en ny turistfelle i fiskeværet som har verdens beste ungdomsherberge, rorbuer, 1500 innbyggere, en filetfabrikk, noen fiskebruk, tre teatre og et par museer.

- DET SOM ER SÅ ARTIG med å bo på en sånn plass er at ildsjeler kan lage de utroligste, spektakulære ting. Det er romslige forhold. Du kan legge hodet på blokka, og folk hogger det ikke tvert av, forklarer Guri, som har bodd her siden 1987. Hver fredag ettermiddag flyr hun fra departementet til mann og barn.

En annen ting hun har dårligere samvittighet for: «Tobakk gir alvorlig helseskade,» advarer hennes eget departement på røykpakken hun åpner.

- Det er direkte pinlig. Jeg har nesten ingen gode grunner for å røyke, men jeg gjør det likevel. Jeg har sluttet og begynt igjen relativt mange ganger, men nå er det en dårlig periode å prøve. Jeg har liksom viktigere ting å tenke på enn meg selv, sier legen og sosialministeren.

Kollegaen i regjeringen, Tore Tønne, mener det ikke burde finnes røykere i Norge.

- Selvfølgelig har jeg dårlig samvittighet, både som mor og sosialminister. Det er greit å ta makta fra menn, men vi hadde ikke behøvd å overta alle uvanene også.

Bortsett fra å holde Jørgen Kosmo med selskap på røykerommet, hva er det hun egentlig har bidratt med i regjering? Hun har et budsjett som tar en tredjedel av finansministerens pengebinge, men har ikke satt synlige spor utenfor høyblokka i Oslo.

- Hvis jeg skulle ha satt spor etter størrelsen på budsjettet, ville det ikke blitt mye rom igjen til andre. Det er mulig jeg ikke har vært så synlig, men jeg synes jeg har fått nok oppmerksomhet.

- Men hva har du bidratt med i regjeringen?

- Jeg er så gammel at jeg trekker opp gjennomsnittsalderen i regjeringen. Dessuten har jeg mye erfaring fra teamarbeid og relativt mye humør. Jeg tror ikke jeg har gjort noen dårlig jobb.

UTSIKT TIL PARADISET: - Jeg er ingen formyndersk sosialdemokrat, sier sosialminister Guri Ingebrigtsen. Vi møtte henne i hennes ferieparadis i Lofoten.