Lambda

Derfor elsker jeg den nye Munch-kolossen

Museet er ekspressivt og faretruende som Munch selv.

I MUNCHS ÅND: Hvorfor denne hetsen mot det nye Munchmuseet? spør Dagbladets Anders Grønneberg, som i denne kommentaren tar bygget i forsvar og ønsker det velkomment. Foto: Lars Eivind Bones
I MUNCHS ÅND: Hvorfor denne hetsen mot det nye Munchmuseet? spør Dagbladets Anders Grønneberg, som i denne kommentaren tar bygget i forsvar og ønsker det velkomment. Foto: Lars Eivind BonesVis mer
Kommentar

Opp av bakken og gjennom asfalten har det vokst opp en bygning som stort sett vekker avsky og forakt, hvis vi skal tro mediene, og spesielt de siste ukers dekning av saken.

En allianse av folk flest, fagfolk flest og arkitekter synes, mener og hevder at det nye Munch-museet er fælt: et bygg som suger - og som suger alt lys ut av Bjørvika, som totalt rævkjører området med en helt begivenhetsløs betongfasade.

- Munchmuseet ser ut som en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen, sier arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet. Dette uttalte han til undertegnede for et par uker siden.

Dermed var debatten i gang. En rekke medier og synsere øser ut sin forakt og motvilje mot bygget, som ikke bare skal huse vår største kunstner - men som også har en vedtatt kostnadsramme på 2,76 milliarder kroner - skattebetalernes penger som heller skulle vært brukt på sykehjem, ifølge en kjent, aldrende politiker på repeat.

Jeg mener det er verdt hver eneste krone, og jeg er glad for min lille del av skattepengene som går til signalbygget. Ja, for det er et signalbygg som skal stå der helt til havet stiger så høyt at det blir liggende halvveis under globalt oppvarmet vann. Men når den tida kommer, er vi mer opptatt av andre problemer, skulle jeg tro.

Tegningene av den spanske arkitekten Juan Herreros viste et mer blålig, skimrende og transparent bygg, men tegninger er tegninger, og virkeligheten virkelig. Mye av kritikken mot bygget er at den framstår mer koksgrå og tung enn på papiret. Vi forventet et lystårn, men fikk en gråsvart legokloss.

Dessuten går mye av kritikken på de perforerte aluminiumsplatene som dekker fasaden. I konkurranseutkastet var bygget beskrevet med en fasade i bølget metakrylat (plast).

Den kommunalt nedsatte juryen ønsket glassfasader i stedet for plast. Det visstnok av miljøhensyn, som om fasaden langsomt skulle forvitres og havne i fiskens buk, eller? Glass ble visstnok for dyrt og komplisert, derfor perforert aluminium.

Se på bygget da, folkens. Det er ekspressivt og faretruende som Munch selv. Det er en styggvakker løvetann som har sprengt seg opp gjennom mudder, grus og asfalt. Den står der og kneiser, bukker, men ikke lydig og underdanig for hvem som helst. Lambda lener seg over Operaen med foraktelig mine og en truende brystkasse, men også beskyttende som en storvokst, svartkledd storebror.

Vi nordmenn er verdensmestere i å mene, påstå og hevde, med dypfølt patos og inderlig krenkende mine. Vi skriker «riv ned», «erstatt», «flytt», «bytt ut». Siden starten for ti år siden har planene og museet vært kontroversielt, innvendingene har vært mange.

Vi skal ha et ordskifte, men hvorfor skal vi være raskere på avtrekkeren enn Clint Eastwood, og skyte først og avsi dom før bygget er ferdig reist og Munchs bilder flyttet inn. Det er ikke vanskelig å si noe nedsettende om det aller meste, som for eksempel at Operaen kan tas for å være en helikopterbase for rikingene i Barcode.

Akkurat som Munchs kunst kan være svart og grovhogget, enkel og symbolsterk - og vakker i sin heslighet, tror jeg også Lambda kan være det. La gå at «autovernet» trolig ikke er like ideelt som bølget glass eller plast, men ikke fell dommen over det ufødte liv. Når lyset tennes, kunsten henger på veggene og mennesker fyller bygget med blikk og beundring, da er jeg sikker på at Munch er kommet hjem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.