POPULÆR: «Pondus»-skaper Frode Øverli har gjort gode penger på tegneserier, men starten av karrieren var ikke spesielt lukrativ. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
POPULÆR: «Pondus»-skaper Frode Øverli har gjort gode penger på tegneserier, men starten av karrieren var ikke spesielt lukrativ. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADETVis mer

Derfor elsker vi tegneserier i Norge

- En del av nasjonsbyggingen siden unionsoppløsningen, hevder forfatter av «Tegneserienes historie», som lanseres idag.

(Dagbladet): Forfatter og journalist Øyvind Holen har sammen med tegneren Tore Strand Olsen laget «Tegneserienes historie», en sakprosabok i tegneserieform.

Boka, som lanseres i dag, tar for seg kunstartens historie, og de to serieskaperne trekker linjene helt tilbake til hulemaleriene og fram til dagens tegneseriehelter som «Pondus» og «Nemi».

- Sammenlignet med USA var Norge sent ute med tv og flere kanaler, så til langt ut på 1980-tallet var tegneserien et av de viktigste massemediene for norske barn og ungdom, forteller Holen.

Fortellerstemme og veiviser i boka, selvfølgelig en tegneseriefigur, er en slags «superbestefar» som tar et motvillig barnebarn med på en reise inn i tegneserienes verden.

Norge elsker tegneserier Tegneserien «Pondus» er nå Norges største magasin, uansett sjanger, med 533 000 lesere, ifølge Holen og Mediebedriftenes Landsforening.

Også Dagbladets tegneseriesider, hvor du finner «Pondus» og «Nemi», er populære med opp mot 4 000 000 sidevisninger per måned, fordelt på rundt 80 000 lesere, opplyser Trine Tvetbråten, markedsanalytiker i Aller Media.

Av Egmonts julehefter i 2014 var 42 prosent norskproduserte, og «Pondus», «Knoll og Tott» og «Stomperud» var de største med et opplag på mellom 160 000 og 190 000 eksemplarer, ifølge Store Norske Leksikon.

Nasjonsbygging og billig underholdning Holen forklarer nordmenns appetitt på tegneserier med at tegneseriene, etter unionsoppløsningen i 1905, ble en del av nasjonsbyggingen i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kom flere helnorske julehefter, mens nynorskhelter som «Smørbukk» og «Vangsgutane» ble viktige i både språkstrid og «by og land»-debatten.

Etter andre verdenskrig var nordmenn, ifølge Holen, sultefôret på billig underholdning, og spesielt amerikanske helter som «Donald Duck» og «Fantomet» oppnådde enorm popularitet.

JULESTRIPENE SENTRALE: «Knoll og Tott» banet vei for det som over hundre år seinere er en levende, norsk tegneseriekultur som spirer og gror. Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra  forlaget Cappelen Damm.
JULESTRIPENE SENTRALE: «Knoll og Tott» banet vei for det som over hundre år seinere er en levende, norsk tegneseriekultur som spirer og gror. Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra forlaget Cappelen Damm. Vis mer

- I det siste har nye helter som «Pondus» og «Nemi» bidratt til å bremse nedgangen for mediet, sammenlignet med mange andre land. «Pondus» er jo ikke bare størst av tegneseriene, men også Norges mest leste magasin, sier Holen.

Som film i hodet Holen var barn på 80-tallet og var en av dem som forelsket seg i tegneserienes verden tidlig.

- Jeg lærte meg å lese av tegneserier da jeg var 4-5 år gammel og sluttet aldri. I min oppvekst ble det utgitt en lang rekke fantastiske tegneserier på norsk, klassikere som «Corto Maltese», «John Difool» og «Watchmen», sier Holen, og fortsetter:

- De lærte meg at tegneseriemediet var en unik måte å fortelle historier på, det er nesten som om at serieskapere kan puste liv i filmen de har i hodet, uten å måtte tenke på budsjett, spesialeffekter eller skuespillere.

Barnas hemmelige verden Tegneseriehefter ble den ledende barne- og ungdomskulturen fra slutten av 1930-tallet fram til rock'n'roll og tv tok over ledertrøya på midten av 1950-tallet.

For det første var heftene så billige at de kunne kjøpes uten foreldrenes velsignelse, for det andre var de så enkle å lese at foreldrenes høytlesning ble mindre nødvendig og attraktivt.

- Mamma og pappa mistet altså kontrollen over barnas underholdning, og for første gang i kulturhistorien kunne barna ta kontrollen selv, forklarer Holen.

Ble voksne Holen mener tegneseriene begynte som et medium for alle, men ble lenge sett på som et barnemedium. Det førte til en sterk selvsensur, og først på 80-tallet begynte dette å endre seg i Norge.

- I Japan og Frankrike var det derimot som om tegneseriene vokste opp sammen med leserne sine, og mediet modnet i takt med dem allerede på 1960- og 70-tallet, sier han.

I USA ble tegneseriemediet nesten kvalt av en streng selvsensur, som bare ga plass til «funny animal»-serier og superhelter, men på 1960-tallet ble en ny generasjon serieskapere en viktig del av den amerikanske motkulturen, og den moderne amerikanske tegneserieromanen vokste sakte, men sikkert ut av dette.

Ofte undervurdert - Tegneserier er rett og slett et fabelaktig medium, men der potensialet ofte er blitt undervurdert, og formatet er blitt kastrert, av selvsensur. Dette er på grunn av en utbredt misforståelse om at tegneserier bare er for barn, mener Holen.

Holen vil trekke fram redaktøren og forfatteren Dag E. Kolstad og tegneren Arild Midthun som selve personifiseringen av moderne, norsk tegneseriehistorie.

GJENSYN MED GAMLE HELTER:  I Boka møter du klassiske tegneseriehelter og får vite mer om deres betydning i den store sammenhengen . Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra  forlaget Cappelen Damm.
GJENSYN MED GAMLE HELTER: I Boka møter du klassiske tegneseriehelter og får vite mer om deres betydning i den store sammenhengen . Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra forlaget Cappelen Damm. Vis mer

- Uten dem hadde det ikke vært noen «Pondus», for eksempel. De var drivkraften i både «Norsk Mad» og «Pyton», og tegnere som Tommy Sydsæter og Frode Øverli lot seg inspirere av Midthun. De viste at det gikk an å nå ut til folk med norske tegneserier. Christopher Nielsen har vært viktig for min egen del, han var den eneste som på 1980-tallet skrev historier fra Groruddalen der jeg kommer fra, sier Holen.

Tegner Tore Strand Olsen, den andre skaperen av boka «Tegnserienes Historie», var en av bidragsyterne til «Pyton» i sin tid.

Offentlig støtte avgjørende Holen tror Norge har fått en god, lokal tegneseriekultur takket være støtteordningene til Norsk kulturråd. På 80-tallet var det utenlandske tegneserier som solgte veldig godt, som «Donald Duck», med opplag på 250 000, og «Fantomet», med 100 000.

- Det måtte en politisk vilje til for å få til en norsk tegneseriekultur, det har vært svært små, men helt avgjørende summer for de som har satset på faget, som Frode Øverli, Steffen Kverneland og Lars Fiske, sier forfatteren.

Holen forteller at mange andre serieskapere falt fra og ble tegneseriepensjonister, som tv-kjendis og forfatter Knut Nærum, som riktignok skriver noen Donald-historier iblant, og Tor Bomann-Larsen, som de siste årene har skrevet flere historiske bøker om kongehuset.

Skaperne de egentlige tegneserieheltene Holen mener det er noen tegneseriehelter som ikke er like kjent som dem i rutene, nemlig skaperne som har vært med hele veien.

- De som har holdt ut er heltene, blant annet Frode Øverli, som gikk rundt og solgte striper til avisene for 50 kroner da han startet «Pondus», sier Holen.

I 2014 hadde «Pondus»-skaper Øverlies selskap et eventyrlig resultat før skatt på 120 millioner kroner, i de sju årene siden starten, ifølge Dagens Næringsliv.

Dagbladet gjengir striper av omtalte «Pondus» og «Nemi» mandag til lørdag på sine tegneseriesider.

FRA HULEMALERE TIL NEMI: Boka «Tegneserienes historie» kommer idag. Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra  forlaget Cappelen Damm.
FRA HULEMALERE TIL NEMI: Boka «Tegneserienes historie» kommer idag. Foto: Fra boka «Tegneserienes Historie» (2015), gjengitt med tilltaltelse fra forlaget Cappelen Damm. Vis mer
Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram