Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Jahn Teigen (1949-2020)

Derfor elsket vi Jahn Teigen

Det er ikke rart Norge elsket Jahn Teigen. Han snakket direkte til deg og meg.

Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn Graff Vis mer
Kommentar

- Vi ville forsøke å skrive tekster slik vi snakket, men det var ikke enkelt. Det gikk liksom ikke an å si «kjærlighet», forteller Jahn Teigen i Morten Stenslands bok «Om Jahn Teigen» fra 2008.

Året var 1979 og det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Gjennombruddet hadde kommet over natta med MGP-nullen året før. «Mil etter mil» hadde sust rett til topps på hitlistene, kvinner sto og hylte når Teigen viste seg i offentligheten. Manager Tore Syvertsen hadde lagt en plan: Jahn Teigen skulle bli allemannseie. Han skulle bli «Larger than life». Han skulle inn i hvert hjem og hvert hjerte.

Målet? At han til slutt skulle bli enda større enn det som da var Norges aller største stjerne gjennom tidene: Jens Book-Jenssen.

Men etter et år med baluba var alle slitne. Teigen, manager Syvertsen og låtskriver/samarbeidspartner Herodes Falsk. De dro til utlandet for å spille inn albumet «En dags pause» (1979).

Hittil hadde Teigen stort sett sunget på engelsk, men inspirert av Ulf Lundell gikk de nå løs på det norske språket. Blant låtene som ble spilt inn var «Min første kjærlighet».

Kjærlighet. Norsk offentlighet var ikke vant til så store ord på den tiden. Før albumslipp ble gjengen litt nervøse. Det var jo så sterkt. Så nært. Så ulikt alt annet.

- Vi var litt redde, og det var i grunnen rart for oss. Egentlig likte vi sangene, men de var annerledes. Nære, såre sanger, helt forskjellig fra det vi hadde gjort tidligere, sier Teigen i boka.

Men nettopp denne nærheten skulle bli Jahn Teigens varemerke.

Og «Min første kjærlighet»? Låta som til slutt gjorde ham større enn Jens Book-Jenssen.

Hør bare på ordene til kulturminister Abid Raja, som var en av de første som tvitret da dødsfallet ble kjent tirsdag morgen.

-Hele Norge har et kjært og nært forhold til Jahn Teigen, og musikken hans har satt spor i oss alle. Nasjonalskatten vår har gått bort, skrev Raja.

Hvordan blir en mann en nasjonalskatt? Hva skal til for å bryte opp døra til folkesjela? Sånn rent bortsett fra at manageren din har en plan? For managere har generelt alltid en plan og i brorparten av tilfellene fungerer den slett ikke.

Men Teigen klarte det de fleste artister bare kan drømme om: Elsk ham eller hat ham, men de siste 45 åra har det vært beint fram umulig å forholde seg likegyldig til ham.

På et tidspunkt på åttitallet, da han var sammen med Anita Skorgan, hadde gitt ut ti album mellom 1975 og 1983, og allerede hadde fått Spellemannprisens ærespris, var han nesten like folkekjær som kongen.

Teigens suksessoppskrift kan for enkelhets skyld kokes ned til tre punkter. Det første er hans ubeskjedne lekenhet. En egenskap han hadde hatt siden han var barn.

Jahn Teigen var en vandrende motgift til janteloven. Født til å lage sprell. NRK hadde selvfølgelig ikke godkjent bruken av skjelettdrakt under Melodi Grand Prix i 1976, men Teigen gjorde det likevel.

Prima Vera var en reaksjon på den gørrkjedelige norske offentligheten. Og apropos kongen: Albumcoveret til «Den 5te» (1981) måtte trekkes tilbake, da Teigen, Falsk og Tom Mathisen hadde manipulert seg selv inn på et bilde av kongefamilien.

MINNES: Både Øivind Blunck og Elisabeth Andreassen minnes sin gode venn Jahn Teigen som i dag gikk bort, 70 år gammel. Reporter: Henriette Eilertsen / Foto: Nicolai Delebekk Vis mer

Jahn Teigen tok alt som var vanlig og velkjent og vrengte det med innsida ut.

I tillegg kommer selvfølgelig hans oppsiktsvekkende musikalske talent, enorme stemme, massive scenekraft og store formidlingsevne. Jahn Teigen var god. Svært god. Men det viktigste punktet er at Jahn Teigen, med både musikk og tekst, snakket til deg og meg.

- Jeg er kritisert for at tekstene mine er banale. Men livet er jo banalt, den sanne historien er banal. Ifølge ordboka betyr banal folkelig og enkelt, og vi er banale. Det er banalt å bli født, sa Jahn Teigen i «Om Jahn Teigen».

Han snakket på et språk som alle forsto. På et språk som gikk rett i hjertet.

Som resten av Norge har også jeg et Jahn Teigen-minne jeg vil dele. Det var 1988. Jeg var ti. Foreldrene til en venninne hadde kjøpt «Klovn uten scene» på kassett. Vi elsket «Slå ring» og satt i stua hennes og spolte tilbake hver gang den var ferdig. Igjen. Igjen. Og igjen. Teksten, skrevet med fetteren Ove Borøchstein, passer egentlig godt i dag. De er kanskje litt banale, men som Jahn Teigen selv sa det: «Livet er banalt».

Hold ut

Hold sammen

Slå ring om det vakre som fins

Slå ring om hverandre

Slå ring om din bror

Og alt det som spirer og gror.

Hele Norges coronakart