FERDIG SNAKKA: Vrakingen av Marianne Marthinsen til fordel for Trond Giske har satt sinnene i kok i deler av Arbeiderpartiet. Her er Jonas Gahr Støre og Trond Giske sammen på partiets landsstyremøte tidligere i uka før avgjørelsen var offisiell. Foto: Lars Eivind Bones
FERDIG SNAKKA: Vrakingen av Marianne Marthinsen til fordel for Trond Giske har satt sinnene i kok i deler av Arbeiderpartiet. Her er Jonas Gahr Støre og Trond Giske sammen på partiets landsstyremøte tidligere i uka før avgjørelsen var offisiell. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Maktkamp i Arbeiderpartiet

Derfor er Ap-folk rasende på Støres utnevning av Giske

Det handler ikke om likestilling.

Kommentar

Jonas Gahr Støre skulle bli tøffere etter valgnederlaget, men sviktet i den første testen da han lot Trond Giske få det som han ville.

Sett fra utsida kan det fremstå som en klassiker; ung kvinnelig politiker vraket til fordel for eldre mann.

Men kjønnsaspektet er bare en del av denne offentlige og ødeleggende partistriden Støre har viklet seg inn i etter valget.

Derfor sier den også noe om Støre som partileder som har utløst skuffelse og uro blant hans egne.

Vrakingen av Marianne Marthinsen som finanspolitisk talsperson til fordel for nestleder Trond Giske har skapt svært sterke reaksjoner innad i partiet og dels i fagmiljøer utenfor. Det skyldes først og fremst måten det har skjedd på. Hvordan partidemokratiet er satt til side og Støre har latt Giske få bestemme som han vil.

Det stilles også spørsmål fra faglig hold om Ap har gjort et riktig valg. Trond Giske er utvilsomt en av politikkens dyktigste debattanter; smart, frekk og taktisk med en kapasitet som gjør ham i stand til å mestre de fleste områder. Men Marthinsen sitter på en økonomisk kompetanse partiledelsen savner etter at Jens Stoltenberg gikk av, og som heller ikke Giske er i nærheten av å ha. Støre var den første til å erkjenne det og satset nettopp på å bygge opp et fagmiljø rundt Marthinsen. Hun har siden vist seg å være Stoltenbergs rette arvtager når det gjelder økonomi, også i harde debatter med fageksperter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er ikke påstander fra anonyme kilder. Enhver som har fulgt saken i pressen har kunnet lese om at Giske ønsket seg den viktige jobben til Marthinsen, og at hun ønsket å fortsette. Denne konflikten har ulmet lenge. Det har vært kjent at Giske siktet seg inn på jobben som finansminister hadde det blitt regjeringsskifte. Nå måtte han nøye seg med finanskomiteen, en nøkkelrolle i Stortinget de kommende åra.

Det er ikke uvanlig at nestledere ytrer ønske om hvor de ønsker å være; heller ikke at partiet vil ha dem i sentrale posisjoner. Det uvanlige var at Støre før valgkomiteen en gang hadde hatt sitt første møte, uttalte seg om det offentlig og mente Giske ville være en god mann i jobben.

Selv om Støre er partileder, er det ikke han som bestemmer posisjoner og verv. Det er klare og formelle prosedyrer for hvordan man går fram.

Støre fikk utvetydig beskjed fra folk i partiet om at det ville vekke sterke reaksjoner om ledelsen ikke fulgte reglene. Mange ble også provosert av begrunnelsen som ble gjengitt i pressen.

Nå som partiet skulle i krigen, måtte man sette inn sine skarpeste politikere i frontlinjen. Marthinsen var flink nok i fredstid, men etter det forsmedelige valgnederlaget måtte partiet bruke alle midler for å komme tilbake i posisjon. Da var den erfarne sluggeren Giske rette mann.

Begrunnelsen ble justert etter hvert som ledelsen skjønte hvor galt det kom ut. Men det ble som Trond Giske ville. Han overtar som finanspolitisk talsperson.

Kort etter at nyheten ble kjent i ettermiddag, sa de finanspolitiske rådgiverne, Harald Jacobsen og Maria Schumacher Walberg, opp jobbene sine i protest. Det er rimelig oppsiktsvekkende i et parti som riktignok har sine feider, men hvor partilojaliteten står sterkt.

De er ikke alene om å mene at Marianne Marthinsen er best kvalifisert i jobben. Sjeføkonom i YS, Helle Stenbak, skrev på Facebook:

«Menn uten kompetanse fortrenger kvinner med kompetanse til verv som trenger kompetanse. Fy Arbeiderpartiet.»

Stenbak utdyper til Dagens Næringsliv: «Stortinget skal tjene folket. Jeg synes Arbeiderpartiet bør allokere sine representanter til det beste for landet, ikke for partitoppenes karriereutvikling.»

Det er altså flere grunner til at Ap-folk reagerer så sterkt på hvordan Giske fikk den viktige jobben på bekostning av Marthinsen. Det handler om partidemokrati, fagkompetanse og ledelse, men det er heller ikke til å komme utenom at likestilling er en faktor som har satt sinnene i kok. Det er velkjent at Stoltenberg fikk kritikk for å omgi seg med menn. Støre fikk ros for at han fremmet flere unge kvinner etter at han overtok, blant andre Marianne Marthinsen. Derfor er skuffelsen desto større når kvinner byttes ut når det virkelig gjelder. Det sender et signal, mener yngre Ap-folk, ikke bare kvinner, om at man ikke belønnes for hardt arbeid og dyktighet.

Partisekretær Kjersti Stenseng avslørte i Dagsnytt Atten at hun ikke forstår reaksjonene. Hun skrøt av at partiet er likestilt, som om alle posisjoner i partiet er like viktig. Denne striden viser med all tydelighet at det ikke er tilfellet. Som leder av valgkomiteen burde også hun protestert mot at beslutninger ble tatt over hodet på henne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook