Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kultur-essayet:

Derfor er bildet ikonisk

Ikoniske bilder skapes under demonstrasjonene i USA.

HÅP: Dai Suganos bilde av den unge kvinnen gir håp i en ellers mørk periode for USA, skriver Nina Strand.
HÅP: Dai Suganos bilde av den unge kvinnen gir håp i en ellers mørk periode for USA, skriver Nina Strand. Vis mer

Essay: Sist fredag fanget Dai Sugano dette sterke øyeblikket under en protestmarsj til støtte for George Floyd i San José, California. Bildet av den unge, svarte kvinnen med ansiktsmaske som knelte - eller took a knee - foran en rekke tungt bevæpnede politimenn, ble lynraskt delt og hyllet.

Bildet er tatt i hovedgaten i San José, demonstrasjonen hadde startet fredelig, men utviklet seg kaotisk, to personer ble skadet da en politibil kjørte inn i mengden utenfor rådhuset.

Kvinnens mot er oppsiktsvekkende, og ansiktsmasken vitner også om den ekstra risikoen hun utsatte seg for ved å demonstrere i dagens corona-situasjon. Det er flere demonstranter bak henne som gjør som henne, men hun er nærmest politiet, med et fast blikk rettet opp på dem. Flere mener Sugano kommer til å vinne en pulitzer-pris for bildet av kvinnens fredfulle, og samtidig effektive protest.

ESSAY-SERIE: I en essay-serie på nett skal Dagbladet sette fokus på kulturen under corona-krisa. Første skribent uit er Nina Strand, fotograf og redaktør for Objektiv.
ESSAY-SERIE: I en essay-serie på nett skal Dagbladet sette fokus på kulturen under corona-krisa. Første skribent uit er Nina Strand, fotograf og redaktør for Objektiv. Vis mer

Sugano jobber som senior multimedia-redaktør ved avisen The Mercury News i California, og har tidligere vunnet en Emmy for dokumentarserien «Uprooted». Han er glad for oppmerksomheten, men skriver i en e-post at han ikke har tid til å bli intervjuet om bildet da han for tiden jobber døgnet rundt. Drapet på George Floyd forrige mandag føyer seg inn i en rekke av lignende fryktelige hendelser, som da politiet i mars skjøt og drepte Breonna Taylor i oppgangen til sitt hjem, mens de egentlig var på jakt etter en annen. Hennes drap utløste ikke det samme opprøret da, men hennes navn og flere andres er inkludert i de protestene som foregår nå.

Det sirkulerer flere sterke bilder i sosiale medier, et annet bilde er av en mann som står foran sterkt bevæpnet politi med sin datter på skuldrene. Andre bilder viser politi som kneler med demonstrantene. Det er som om bildene vi ser er drevet av en jakt på rettferdighet, og de amerikanske fotografene risikerer mye ved å være med i gatene. Ikke bare trosser de smittefaren, de står også i fare for å bli arrestert av politiet som flere har blitt allerede, det virker vanskelig å komme like tett som Sugano gjorde.

Fredagens blinkskudd ble raskt sammenlignet med Marc Ribouns ikoniske bilde fra 1967 der den 17-årige Jan Rose Kasmir holder en krysantemum opp mot de bevæpnede soldatene hvis bajonetter peker mot henne. Fotografiet, som ble tatt under en protestmarsj mot Vietnam-krigen i Washington, var Ribouns siste eksponering den dagen, og han har beskrevet det som et av sine aller beste bilder. Han kaller det et symbol på Amerikas håp og ungdom.

Suganos bilde gir også assosiasjoner til bildet av mannen foran stridsvognene i Beijing fra 1989. Vognene ble en kort stund stoppet på sin vei mot demonstrasjonene på den himmelske freds plass. Fotografen bak bildet, Jeff Widener, fortalte i et intervju med CNN2 at han hadde blitt irritert da mannen hadde stilt seg ute i veien. Han var redd for at mannen ville ødelegge den perfekte komposisjonen som Widener hadde sett for seg. Denne irritasjonen gikk selvsagt raskt over da fotografen skjønte hvor sterkt det ble med mannen i bildet. Han ble, ifølge Widener, et symbol på heltemot.

Ikonisk: Jeff Wideners bilde av mannen foran stridsvognene er av Time kåret til et av vår tids aller viktigste bilder. Foto: Jeff Widener/Scanpix
Ikonisk: Jeff Wideners bilde av mannen foran stridsvognene er av Time kåret til et av vår tids aller viktigste bilder. Foto: Jeff Widener/Scanpix Vis mer

Vi trenger heller ikke gå så langt tilbake i tid for å finne et lignende bilde som Suganos. For fire år siden var det et bilde fra protestmarsjen i Baton Rouge for Philando Castle og Alton Sterling som ble hyppig delt. Alenemoren Ieshia Evans sto i veien for politiet og ble fotografert av Jonathan Bachman. Evans ble samme år kåret til AfroAmerica Network Black Woman of the Year, og ble også inkludert som en av BBC 100 Women. Hun sier til sistnevnte at bildet ble større enn henne: «Jeg følte meg virkelig ikke ikonisk, jeg gjorde bare det jeg følte jeg måtte».

Solidaritet: Paul Mpagi Sepuyas solidaritetsprint har allerede solgt for 30 000 amerikanske dollar. Foto: Paul Mpagi Sepuya
Solidaritet: Paul Mpagi Sepuyas solidaritetsprint har allerede solgt for 30 000 amerikanske dollar. Foto: Paul Mpagi Sepuya Vis mer

Det er mange som reagerer på drapet av George Floyd, men det er ikke alle som vil trosse smittefaren. Flere kunstnere og institusjoner markerer på sin egen måte, som for eksempel Walker Art Center i Minneapolis som onsdag annonserte at de ikke lenger vil hyre inn politi til sine events. Kunstsenteret ber politiet om å gjøre større forandringer internt, og om å behandle svarte mennesker med verdighet og respekt. De skriver at: «Nok er nok. George Floyd skulle vært i live.» Og Kunsthalle Basel i Sveits åpner neste uke dørene for utstillingen «Centropy» av Deana Lawson som med sterke portretter arbeider med å skape en ny representasjon av svarte mennesker. Institusjonen, som inviterer til en uke med gratis inngang, skriver at utstillingen er høyaktuell i disse dager.

Og til sist, kunstneren Paul Mpagi Sepuya, som for tiden kan sees i utstillingen «New Visions» på Henie Onstad, driver også med politisk aktivisme. Sepuyas arbeider tar for seg seksualitet, kjønn og hudfarge, og i hans pågående prosjekt «Mirror Studies» inviterer han venner og kollegaer til sitt studio for å skape fotografiske dialoger. Han har for anledningen stilt et verk til rådighet i solidaritet med aktivistene, og det kan bli ditt om du donerer en større sum til en organisasjon som arbeider aktivt mot rasisme. Verket har en sterk symbolikk, det skildrer et fotostudio med et kamera på stativ, og et fotografi av Sepuya gjemt i bakgrunnen. Kameraet er vendt mot betrakteren, og fungerer som en invitasjon, eller et åpent spørsmål: Hva du har tenkt å gjøre med dette? Akkurat som kvinnen i Dai Suganos bilde, som har blikket rettet mot politfolkene, hva vil dere gjøre nå?

NYTT NAVN: Den gule skriften strekker seg over to kvartaler på 16th street i Washington D.C, mellom K og H-gata. Det er en ikonisk strekning som fører rett opp til presidentboligen i USA. Foto: Reuters Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!