«Atlantic Crossing»

Derfor er det tyst

NRK-serien «Atlantic Crossing» skaper bråk, men fra Slottet er det øredøvende stille.

SAKENS KJERNE: Sofia Helin (Märtha), Tobias Santelmann (Olav), og Kyle MacLachlan (Roosevelt) spiller hovedrollene i krigsdramaet «Atlantic Crossing». I det siste har debatten om historisk nøyaktighet rast i norske avisspalter. Video: NRK Vis mer
Publisert

Debatten raser av gårde om hvordan kongefamilien framstilles, og hvor store friheter serieskapere kan ta seg når de bruker 157 millioner kroner på å foredle fakta og historie til kunstnerisk fiksjon.

Samtidig er synspunkt eller kommentar fra Det norske kongehus om NRK-serien «Atlantic Crossing» fortsatt et offentlig uskrevet blad.

Ubesvarte spørsmål

Over flere dager har Dagbladet forsøkt å få kongehuset i tale om «Atlantic Crossing». Gir serien, hvor enkeltepisoder har rundet én million seere, et godt og nyansert nok historisk bilde av kongefamilien? Har kongefamilien en mening om serien? Ser de på den i det hele tatt?

Flere spørsmål og gjentatte henvendelser gir følgende svar fra assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet, Sven Gjeruldsen:

- Det er ikke naturlig for Det kongelige hoff å kommentere debatten.

- Uheldig

Ifølge politisk kommentator og redaktør i Dagbladet, John Olav Egeland, er «munnkurven» et prinsipp like gammelt som kongehuset selv. De er nemlig bevisst restriktive med å aktivt definere sin egen plass i norgeshistorien.

- Å opptre som historisk sensor vil være uheldig for troverdigheten til kongehusets legitimitet. Mye fordi kongehusets legitimitet i stor grad er bygget på politiske beslutninger, og det vet de, sier Egeland.

Avhengig av folket

Med «politiske beslutninger» sikter Egeland til særlig tre historiske grunnsøyler:

  • I 1905 fikk Norge verdens eneste «folkevalgte» kongehus. Bare menn over 25 år fikk svare på om de var «enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?». Formuleringen var en kløktig vri på det egentlige spørsmålet: Skulle Norge være republikk eller monarki. 79 prosent stemte ja. Kongen tok navnet Haakon VII.
  • Etter stortingsvalget i 1928 gjorde kongehuset et populært framstøt overfor arbeiderbevegelsen. Norge sto uten et regjeringsdyktig alternativ, og kongen ba Arbeiderpartiet, som hadde 37 prosent av stemmene, om å danne regjering for første gang.
  • I april 1940 sa kong Haakon og regjeringen nei til Nazi-Tysklands krav om at regjeringen måtte gå av og at Haakon skulle velge en tyskvennlig regjering med Quisling som statsminister. De rømte til England og fortsatte kampen.

- Et fjerde punkt er linjen med å inkludere minoriteter. Kong Olav var nøye med forbindelsen til samene. Kong Haralds taler inkluderer innvandrere og skeive, sier Egeland.

HVOR VIKTIG VAR MÄRTHA?: I hvor stor grad kronprinsesse Märtha påvirket krigens gang er oppe til debatt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HVOR VIKTIG VAR MÄRTHA?: I hvor stor grad kronprinsesse Märtha påvirket krigens gang er oppe til debatt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- En balansegang

Politiske beslutninger er dermed svært viktig for kongehusets troverdighet og relevans, ifølge Egeland.

- Men det er en rolle som må utføres innenfor rammen av Grunnloven og den sedvane som har utviklet seg når det gjelder grensene for hva kongen kan mene noe om offentlig. Resultatet er en balansegang mellom det politisk nødvendige og konstitusjonens grenser.

Da er det fornuftig å ikke aktivt og offentlig utfordre eller korrigere de fortellinger som kommer i filmer eller serier, mener Egeland.

- Kongehusets bidrag har vært å åpne sine arkiver og sin egen hukommelse for historikere, ikke fortelle dem hva som er riktig tolkning av komplekse begivenheter. Det er klokt på flere måter. Ikke minst fordi kongehuset selv ikke sitter med de endelige svarene på hva som skjedde i de komplekse hendelsene i krigens første fase, sier han.

Trå ikke over grensene

Ifølge Egeland ligger nøkkelen til å forstå det norske kongehusets strategi i akkurat dette:

- Vær politisk relevant, men trå ikke over de grensene som ligger i Grunnloven og i norsk sedvane. Det har tjent kongefamilien godt, konkluderer han.

Hoffreporter i Se og Hør, Caroline Vagle, forteller at kongehuset har fått mye kritikk for lite åpenhet tidligere.

- Jeg tror og håper vi er i ferd med å se en endring, men det å skulle kommentere sin egen familie og hvordan den blir framstilt på tv, er nok ikke så enkelt, skriver hun i en e-post.

Vagle finner det ikke usannsynlig at kongefamilien ville kommentert serien, om de hadde fått spørsmålet direkte ute på jobb.

- Kongefamilien har jo tidligere kommentert filmen «Kongens nei», og seinest da kongeparet var i Jordan i mars fortalte kongen at de hadde sett «The Crown» og at han likte det. Han la også spøkefullt til at han håpet ingen lagde en slik serie om ham, skriver Vagle.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer