ET SJØDEPONI i Førdefjorder har vært en krevende og helhetlig avveining for Miljødirektoratet Foto: Øistein Norum Monsen
ET SJØDEPONI i Førdefjorder har vært en krevende og helhetlig avveining for Miljødirektoratet Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Derfor er gruvedrift forsvarlig

Miljødirektoratets oppgave er å veie miljø opp mot samfunnshensyn. Dette er normal praksis i forvaltningen.

Meninger

Dagbladet reagerer - både på lederplass 18. april og på kommentarplass - på at Miljødirektoratet har anbefalt ja til gruvevirksomhet i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Gruvevirksomheten vil medføre miljøkonsekvenser. Likevel har direktoratet etter en helhetsvurdering sagt at det er forsvarlig å gi utslippstillatelse.

Det er regelen, ikke unntaket, at statlige direktorater tar helhetshensyn når de tar stilling til nye tiltak. Når vegmyndighetene vurderer en ny veitrasé skal de ikke bare vurdere framkommeligheten for bilene, men også samfunnsøkonomi og påvirkning på miljø og andre relevante forhold. Slik er det også når miljømyndighetene skal vurdere om en forurensende virksomhet skal få tillatelse eller ikke.

Etter forurensningsloven er all forurensning i utgangspunktet forbudt. Tillatelse kan likevel gis der forurensningsmyndighetene finner det forsvarlig etter å ha veiet fordeler og ulemper. Loven, som er vedtatt av Stortinget, sier at myndighetene i vurderingen skal veie ulemper for miljøet opp mot positive effekter for samfunnet.

All ny gruvevirksomhet vil ha negative konsekvenser for naturen. Derfor er det ingen enkel vurdering å veie konsekvenser opp mot fordeler ved aktiviteten. I denne saken er imidlertid Miljødirektoratets konklusjon at fordelene er større enn ulempene. Aktiviteten vil opplagt ha miljøkonsekvenser, men ikke i det omfanget som debatten kan gi inntrykk av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Virksomheten vil deponere avgangsmasse fra gruvedriften på 320 meters dyp i Førdefjorden. Etter 50 års drift vil høyeste punkt være maksimalt 150 meter under havoverflaten. Deponiet vil dekke rundt 3 kvadratkilometer av havbunnen og gi varige endringer i artssammensetningen på fjordbunnen.

Eventuelle lokale bestander av de truede artene pigghå og blålange vil mest sannsynlig bli berørt, men følgene for artene er begrenset siden de finnes i store deler av norske havområder. Flere har utrykt bekymring for konsekvenser for villaks, men laksen svømmer normalt ikke så dypt. Ut fra de modellberegninger som er gjort, er det lite sannsynlig med spredning av avgangsmasser utover det planlagte sjødeponiområdet og oppover i vannsøylen. Våre anbefalte vilkår i tillatelsen vil sikre at slik spredning holdes på et minimum. Etter vår vurdering framstår ikke deponering på land som miljømessig bedre enn deponering i sjøen.

Virksomheten vil medføre utslipp av kjemikalier, men ingen av disse inneholder stoffer som er på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Nivået av tungmetaller i deponimassene vil være omtrent de samme som i de naturlige sedimentene i Førdefjorden.

Fordelene ved virksomheten vil være inntekter til samfunnet som gjennomsnittlig årlig bidrag til bruttonasjonalproduktet (BNP) er på ca. 430 millioner kroner. Naustdal kommune vil få økte skatteinntekter. Anslagsvis 170 personer vil være sysselsatt i virksomheten i opptil 50 år. Med ringvirkninger kan tiltaket bidra til etablering av inntil 500 arbeidsplasser. Etter en krevende og helhetlig avveining, som er den jobben vi i tråd med forurensningsloven er satt til å gjøre, har altså Miljødirektoratet anbefalt tillatelse til virksomheten. Samtidig har vi anbefalt at det settes strenge vilkår til virksomheten. For sjødeponiet er vilkårene de strengeste som noen gang er stilt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook