Regjeringen har bidratt til god kommuneøkonomi og økt lokalt selvstyre. Det gir lokalpolitikere gode muligheter til å utvikle tjenestene til innbyggerne. Men som politikere må vi også heve blikket, se 10 til 20 år frem i tid, og gi gode svar på hvordan utfordringene skal møtes. I tiårene som kommer vil oljeinntektene gå ned og velferdsutfordringene gå opp. Det blir færre yrkesaktive og flere pensjonister. Senterpartiet ser bakover, og har ikke noen svar på morgendagens utfordringer.

Heidi Greni viser til at Dovre kommune topper kommunebarometeret i Kommunal Rapport, og også andre små kommuner ligger høyt oppe på denne oversikten – det er bra! Men kommunebarometeret viser også at de store kommunene totalt sett gjør det bedre enn de små kommunene Innbyggerundersøkelsen til Difi viser at innbyggerne generelt er godt fornøyd, men den gir heller ikke grunnlag for å si at små kommuner er bedre enn store kommuner.

Selv om mye er bra i små kommuner er det også slik at det er noen generelle utviklingstrekk som gjør at endringer er nødvendig. De minste kommunene kommer bra ut når det for eksempel gjelder gruppestørrelse i skolen, men dårligere ut når det gjelder innhold og kvalitet i tjenestene, bl.a. i skolen. De minste kommunene vurderer også egen kompetanse innenfor f.eks. pleie- og omsorg som lavere enn større kommuner. De har også større rekrutteringsproblemer både i grunnskole og pleie- og omsorg.

I både rus og psykisk helse rapporterer kommuner med over 15 000 innbyggere vesentlig høyere personellkapasitet og kompetanse enn øvrige kommuner. Med flere pensjonister og færre i yrkesaktiv alder vil disse utfordringene forsterkes i årene som kommer. Uten kommunereform kan det utvikle seg et helsepolitisk klasseskille mellom kommunene. Målet med kommunereformen er å sikre sterke kompetente fagmiljøer innen disse viktige tjenestene som kommunene har ansvaret for, slik at folk kan få gode tjenester der de bor.

Kommunenes oppgaver har blitt utvidet på en rekke områder de siste ti-årene, og dette gir økt krav til kompetanse og kapasitet. Våren 2017 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om barnevernsreform. Her vil kommunene få et mer helhetlig ansvar både faglig og økonomisk. Noen barnevernstjenester har mer enn 100 ansatte, mens mange av de minste kommunene har mellom en halv og én stilling i barnevernet. Om lag 90 kommuner har to eller færre stillinger med fagutdanning i barnevernet. Det gjør tjenesten sårbar, noe som er svært uheldig for barna, men også for familiene og ansatte. Dette er bare ett eksempel på hvorfor kommunereform er viktig.

Sterke kommuner er nødvendig for å kunne videreutvikle velferden lokalt. Større kommuner er ett av svarene, men god økonomi og økt lokalt selvstyre er også nødvendig. Det har kommunene fått med borgerlig regjering.