BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munchmuseet får flere til å reagere. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten. Klipp: Emilie Rydning og Ingebjørg Iversen / Dagbladet Vis mer Vis mer

Munchmuseet Lambda

Derfor er «Lystårnet» blitt mørkt, tungt og matt

Fagansvarlig for Munchmuseet sier Plan- og bygningsetaten aldri ønsket et lyst og reflekterende bygg.

Fasaden på signalbygget Munchmuseet i Bjørvika blir kledd med 4000 perforerte aluminiumsplater, og materialvalget vekker nå sterke følelser. Fagfolk mener at uttrykket til den matte og mørke metallfasaden bryter med «lystårnet» som ble presentert i 2009.

«En stor svart og truende koloss», er dommen fra arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet.

Arkitekt Didrik Hvoslef-Eide mener at bygget «ser trist og grått ut» og at platene «ødelegger den transparente virkningen som uttrykt i konkurranseprosjektet».

- Suger

Brochmann var i utgangspunktet positiv til det nye Munchmuseet ut fra tegningene, men sier han er blitt mer og mer skeptisk etter hvert som bygget reiser seg og fasaden blir mørkere.

- Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sa Brochmann til Dagbladet.

Da juryen enstemmig gikk inn for å vedta byggingen av det nye Munchmuseet i Oslo i 2009, beskrev de Lambda-bygget som et «lystårn», som i kontrast til operaen skulle være lyst og gjennomskinnelig.

Nå forteller fagansvarlig for Lamda overfor Dagbladet at Plan- og bygningsetaten i Oslo godkjente Munchmuseet på én betingelse - at bygget ikke skulle være reflekterende.

- Det var et absolutt krav fra byplanlegger Ellen de Vibe og Plan og bygg, sier arkitekt Bente Kleven i LPO arkitekter til Dagbladet.

Fikk klare føringer

Hun er fagansvarlig for Munchmuseet og bindeleddet mellom den spanske arkitekten Juan Herreros som har tegnet Lambda, Oslo kommune, og ulike entreprenører.

- Det ble gitt klare føringer for hvordan byggets eksteriør skulle være.

LYSTÅRN: Da juryen enstemmig gikk inn for å bygge det nye Munchmuseet, ble det beskrevet som et lystårn. Foto: Estudio Hererros
LYSTÅRN: Da juryen enstemmig gikk inn for å bygge det nye Munchmuseet, ble det beskrevet som et lystårn. Foto: Estudio Hererros Vis mer

- Det opprinnelige lyse, reflekterende og transparente var totalt uønsket av Plan- og bygningsetaten. Det var de Vibe veldig klar på, sier arkitekt Kleven.

Hun forstår at mange reagerer på at Munchmuseet framstår som en truende, mørk koloss.

- Kunne vært lysere

- Munchmuseet kunne godt ha reflektert lyset bedre, men vi fikk beskjed om at overflaten skulle være matt. Det var et absolutt krav for rammetiltaket og godkjennelsen av bygget, sier Kleven.

Hun opplyser at den opprinnelige bølgende glassfasaden ble erstattet av aluminium, men det var et kostnadsspørsmål.

- Når et bygg får et matt eksteriør, i motsetning til mer blanke og reflekterende flater, så virker det tyngre og mørkere, sier Kleven.

Arkitekten forteller at Munchmuseet utvendig så å si er ferdig. Det gjenstår bare mindre detaljer rent eksteriørmessig.

Hun opplyser videre at entreprenøren er noe forsinket, men at museet kan få en midlertidig brukstillatelse til høsten, for å planlegge innredningen og flytte kunst.

- Åpningen skjer i 2020, sannsynligvis en gang på høsten, sier Kleven.

Kjenner seg ikke igjen

Byplanlegger Ellen de Vibe kjenner seg ikke igjen i påstandene om at hun skal ha stilt spesielle krav til farge eller tone på bygget.

I en e-post til Dagbladet skriver de Vibe:

- Plan- og bygningsetaten har hatt som mål å bidra til at det flotte førstepremie-forslaget fra arkitektkonkurransen skulle gjennomføres. Planen, som ble vedtatt av bystyret, forutsetter at bygget ikke skal blende omgivelsene med solrefleks. Dette har vi også bedt om da vi ga byggetillatelsen.