DYREST I KLASSEN: Ingen statskanalsjef i Europa tar mer penger fra folks lommebok enn Thor Gjermund Eriksen i NRK.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
DYREST I KLASSEN: Ingen statskanalsjef i Europa tar mer penger fra folks lommebok enn Thor Gjermund Eriksen i NRK. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Derfor er NRK dyrest i Europa

Ingen statskanal i EU koster folket mer enn norske NRK.

(Dagbladet): Torsdag kunne Dagbladet avsløre at ingen allmennkringkaster i Europa tar mer penger fra befolkningens lommebok enn den norske.

NRK er dyrest i Europa, og koster hver lisensbetaler 195 norske kroner i måneden, ifølge tall i den hittil siste EBU-rapporten om europeiske allmennkringkastere. 

Til sammenligning betaler en danske 138 kroner i måneden for Danmarks Radio, mens svenskene må ut med 112 kr per måned for å ha sitt SVT. NRKs lisensinntekter har nesten doblet seg i løpet av de siste ti årene og nærmer seg nå seks milliarder kroner årlig. 

Her er årsakene til at du må betale så mye for NRK:

1. Svindyre Norge - Alt er dyrt i Norge. Vin, mat, aviser, hva som helst. En journalistlønn i Dagbladet er også langt høyere enn en journalistlønn i svenske Aftonbladet, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Og han har et godt poeng. Norge troner nest øverst på SSBs oversikt over Europas dyreste land. Kun Sveits, som riktignok betaler mindre til sin allmennkringkaster, er dyrere enn Norge. 

Men tall fra Eurostat viser at forklaringen til NRK-sjefen ikke gir hele bildet. Det generelle prisnivået i Norge er 11 prosent høyere enn i Danmark, og 19 prosent høyere enn i Sverige. Men til sammenligning er lisensavgiften i Norge 41 prosent dyrere enn danskenes, og hele 74 prosent høyere enn Sveriges lisens. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså må andre faktorer til for å forklare hvorfor NRK er så dyr.

2. Mitt lille land Vi er fem millioner innbyggere, Sverige, for eksempel, er ni. Men NRK forventes å ha et like godt og bredt tilbud som SVT.

- Norge har få innbyggere i et europeisk perspektiv og et høyt inntekts- og kostnadsnivå. Eksempelvis er lisensen lavere i Sverige, men de er nærmest dobbelt så mange mennesker - og dermed har allmennkrinkasterne langt høyere inntekter enn oss, forklarer Thor Gjermund Eriksen.

Altså får SVT inn langt flere kroner enn NRK, samlet sett, og har mer penger å bruke på sitt kanaltilbud. 

I høst tok debatten om «nye NRK» for alvor fatt.

3. Mellom bakkar og berg De norske fjell, fjorder og vidder gjør distribusjon dyrt og vanskelig.

Transportkostnader, vedlikehold av antenner og sendeanlegg og NRKs distriktskontor er med på å presse lisensprisen opp. 

Man behøver ikke se lengre enn til flate Danmark for å se forskjellen.

- Situasjonen vår sammenlignet med den i Danmark handler om distriktskontor og distribusjon i et langstrakt land. Det er klart at NRKs tilstedeværelse rundtom i landet koster penger. Danskene har ikke de samme distribusjonsutgiftene som vi har, sier han.

4. Reklamenekt 97 prosent av NRKs inntekter kommer fra lisens, og NRK har svært begrensede muligheter til å hente innteker fra kommersielle kilder. Det tallet er betraktelig mye lavere for SVT og DR. Lisensen utgjør kun 90 prosent av deres inntekter, og en tiendedel av pengene SVT og DR får inn er fra kommersielle aktører. 

Hadde Stortinget gitt NRK samme mulighet til kommersiell vinkling, kunne det avlastet lisensen for opp mot 500 millioner kroner årlig. 

Men Stortinget har lagt strenge krav til NRK hva reklame gjelder. Da må statskanalen bruke lisensen som sin nær sagt eneste inntektskilde og en større utgiftsbør blir lagt på det norske folk.

Thor Gjermund Eriksen utdyper:

- Vi er blant de allmennkringkasterne som er nærmest fullfinansiert via lisens, noe som reflekterer et politisk ønske om at NRK skal være offentlig finansiert. Når det er sagt: vi er alltid opptatt av å bruke pengene på best mulig måte, og har gjort omorganiseringer de siste årene for å få mer penger til innhold. Det jobber vi med kontinuerlig, sier han.

5. Kravstore politikere Det foreligger også en rekke politiske krav til NRK som koster folket dyrt.

Barne-tv ligger på ca. 200 millioner i året, distriktskontorene rundt 3-400 millioner, samisk fjernsyn koster rundt 150 millioner i året. Dette er produksjoner som kommer fra politiske bestillinger, som NRK er pålagt av Stortinget å gjennomføre.

Lisensbetalerne må ta regninga. Arbeiderpartiet har foreslått et trygdefritak på lisensen. SV ønsker en singelrabatt.

- Det er viktig å huske på at andre også får betydelige inntekter fra kommersiell virksomhet. Eksempelvis ligger Polen nesten nederst på listen over lisensbeløp pr innbygger, men bare 25% av inntektene til PSB i Polen kommer fra lisens, utdyper NRK-sjefen.

NRK skal også både underholde og informere sine seere og lyttere. Frp er blant dem som har tatt til orde for at statskanalen skal kutte ut underholdningen.