BELØNNING: Den legendariske marshmallowtesten får stryk av ny forskning. Testen handler slett ikke om selvkontroll, men om levekår.
BELØNNING: Den legendariske marshmallowtesten får stryk av ny forskning. Testen handler slett ikke om selvkontroll, men om levekår.Vis mer

Marshmallowtesten

Derfor er rike barn flinkere til å vente på belønningen

Ville du ventet på den andre skumputen?

Kommentar

Enda en klassisk amerikansk 1960-tallstest får stryk av nyere forskning. Den legendariske marshmallowtesten skulle angivelig måle barns viljestyrke og selvkontroll. Stanford-psykologen Walter Mischel mente endog at eksperimentet sa noe om hvordan det ville gå med barna videre i livet, på skolen og i yrkeslivet.

Testen var enkel. Sett et barn alene i et lukket rom med bare en stol og et bord. Plasser en asjett med en marshmallow på bordet og si til barnet at hun kan få to skumputer i stedet for en hvis hun klarer å vente i 15 minutter med å spise den første.

Flere av barna i den opprinnelige testen sprekker etter kort tid, mens et fåtall behersker seg. Mischels teori var at dette skulle si noe om barnas iboende impulskontroll eller mangel på sådan.

Men i det nye århundre har denne og flere liknende tester blitt utfordret og redefinert. Nyere forskning har funnet at eksperimentene tok altfor lite hensyn til sosiokulturelle forhold. Forskningen er omtalt i siste nummer av The Atlantic i en reportasje som handler om flere utdaterte tester vi har trodd på.

Når det gjelder marshmallowtesten er svaret nesten banalt. Barn fra velstående familier består oftere testen enn fattige barn, viser nye forsøk med den gamle testen. Det skyldes ikke at rike unger er født med mer selvkontroll, men simpelthen at de er bedre vant.

Det handler om forventning og pålitelighet. Mens rike barn med all grunn har lært seg å forvente stadig mer, vil mindre velstående barn ha opplevd at de ønsker seg ting foreldrene ikke kan gi dem, eller at foreldrene har lovet ting de ikke kan innfri.

Nytten av å vente er derfor ikke lik for alle barn. Rike barn vil tenke at; uansett hva som skjer, kan jeg få en hel pose med marshmallows når jeg kommer hjem. Fattige barn har grunn til å være mer skeptisk til løfter om belønning i fremtida. Den kan utebli. Det har skjedd før. I mellomtida er det fare for at den marshmallowen som ligger foran dem også forsvinner.

Det å vokse opp med for lite, kan føre til at man velger den kortsiktige belønningen, er konklusjonen i en annen studie, omtalt i boka «Scarcety: Why having too little means so much» av Harvard-økonomen Sendhil Mullainathan og Princeton-pedagogen Eldar Shafir.

I en marshmallowtest for noen år sida utsatte forskerne barna for en oppvarmingstest. Barna fikk utdelt hver sin kopp og noen få brukte fargestifter til å dekorere den med. De fikk beskjed om at hvis de ventet litt så skulle de få et helt nytt fargesett. Da forskerne vendte tilbake etter noen minutter, fikk en gruppe flunkende nye fargestifter, mens den andre fikk beskjed om at, sorry, det var ikke flere fargestifter igjen.

Gjett hvordan de to gruppene reagerte på marshmallowtesten like etterpå? Forskjellen var dramatisk, ifølge forskning.no.

Barn lærer fort av skuffelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.