Helgekommentaren: Aksel Braanen Sterri

Derfor er sladder bra

Slik unngår du at samtalene dine blir dørgende kjedelige.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Hva er det som gjør at noen samtaler flyter lett som bare det, engasjerer deltakerne til å finne fram sitt aller beste og fengsler tilhørerne, mens noen samtaler går i stå, føles fremmedgjørende og gjør at en får lyst til å trekke seg unna og heller lese en bok?

Den britiske historikeren Henry Thomas Buckle mener samtaler kan klassifiseres etter deres innhold: Gode samtaler unngår snakk om personer og hendelser og fokuserer på ideer. Buckle bygget på en lærdom teologene lenge hadde servert sine studenter: Unngå å snakke om personer siden vi alt for lett lar oss forføre av sladder om andre.

Tross klassifiseringens umiddelbare appell, smaker den imidlertid vel mye av victoriansk moral og den er heller ikke dekkende for hvilke samtaler vi finner tilfredsstillende.

Også samtaler om ideer og prinsipper kan være tamme, kunstige og for langt fra det levde liv til å engasjere oss. For ikke å snakke om at de lett kan bli hanekamper hvor menn kappes om å briljere med encyklopedisk lærdom.

Det er heller ikke slik at det konkrete, om det er personer, ting eller hendelser, er uten mening. Løspraten på butikken smører det sosiale maskineriet. Å fortelle hverandre om de små hendelser i livet bekrefter og signaliserer tettheten av vennskapet; jo mer trivielle detaljer som deles, jo tettere vennskap. Personer og hendelser er også viktige ingredienser i stor fortellerkunst som blåser liv i ethvert selskap. Det er ingenting som blåser liv i et rom som en god og velplassert fortelling.

I nære relasjoner har selv sladderen og baksnakkingen som teologene advarte mot en viktig funksjon. Sladder og baksnakking kan selvfølgelig være feigt og skadelig, og mange lar seg forføre av slikt prat for ofte. Baksnakking er imidlertid også vår fremste måte å opprettholde normer for ønsket atferd. Når vi baksnakker venner forteller vi hverandre at slik atferd er uønsket. Trolig virker baksnakking mer effektivt i å forhindre uønsket atferd enn en mer høytflyvende diskusjon om hvilke normer og prinsipper vi bør holde oss med.

Det er likevel viktige grunner til at Buckle satte diskusjonen om ideer og prinsipper høyest. Å diskutere personer og hendelser retter oppmerksomheten innover mot de små ting, og blåser potensielt opp det uvesentlige til det vesentlige. Det er lett å tenke: Siden vi snakker så mye om disse tingene, så må de da også være veldig viktige.

Det som betyr noe for samtalens kvalitet er ikke ideer, men graden av analyse og hvor mye partene er involvert i det som diskuteres.

Både personer og hendelser kan analyseres på interessante måter. Et problem i noens liv kan tas opp til debatt, analyseres i lys av egne erfaringer, litteratur og overordnede prinsipper. Ja, jeg vil gå så langt som å si at det er først når hendelser og personer analyseres at vi kan kalle slikt prat for en samtale og ikke som to eller flere monologer som foregår etter hverandre. For at analysen skal bli god er det imidlertid essensielt at aktivt lytter og stiller de riktige spørsmålene. Aktiv lytting og god analyse kan dermed bli den beste måten å vise at en bryr seg om den andres problemer.

Likeledes er det essensielt at det står noe på spill når ideer og prinsipper diskuteres. Om ikke det er noen som har tatt stilling til en sak, er villig til å forsvare ideene og det betyr noe hvem som har rett, blir samtalen fort trøtt og tung. Det er derfor spørsmål om rett og galt engasjerer. De forener det prinsipielle med det levde liv og betyr noe for alle parter.

Det er en vanlig misforståelse å tro at samtaler om ideer krever at en er smart eller bredt belest. Tross samtaleformens aristokratiske aner, er den demokratisk i at den oppmuntrer til utforsking av fellesmenneskelige tema. Ved felles utforsking er et velplassert spørsmål like så viktig som et godt svar. Kvalitetene som kreves er derfor ikke intelligens, men snarere nysgjerrighet, at en er en aktiv lytter, villighet til å ta standpunkt og at en har sine meningers mot. Slikt blir det gode samtaler av.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer