Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Derfor er strømming en miljøversting

Utslippene fra musikkonsum har økt enormt i strømmealderen, viser ny forskning.

TOPPER LISTENE: Drake er Spotifys - og antakelig verdens - mest strømmede artist. I 2018 ble låtene hans strømmet hele 8,2 milliarder ganger på Spotify aleine. Foto: NTB Scanpix/AFP
TOPPER LISTENE: Drake er Spotifys - og antakelig verdens - mest strømmede artist. I 2018 ble låtene hans strømmet hele 8,2 milliarder ganger på Spotify aleine. Foto: NTB Scanpix/AFP Vis mer

Er du som nordmenn flest, strømmer du musikk mye og ofte. Faktisk er nordmenn i verdenstoppen når det gjelder Spotify-bruk - og norsk ungdom både kjøper og strømmer mer enn våre nordiske naboer.

Instinktivt vil de fleste tenke at strømming av musikk er miljøvennlig - det produseres mindre fysiske produkter og dermed mindre avfall. Produksjonen av CD-er og kassetter, som i stor grad er laget av plast, har stupt. Men slik er det ikke.

- Resultatene overrasket meg, sier Kyle Devine til Dagbladet. Han er førsteamanuensis ved Instituttet for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har forsket på miljøkonsekvensene ved musikkstrømming. Resultatene er klare: CO₂-utslippene har gått kraftig opp i strømmingens tidsalder.

På 1980-tallet utgjorde utslippene fra musikkonsum tilsvarende 136 millioner kg CO₂. Nå er de estimert til å være mellom 200 og 350 millioner kg.

- Det er en utbredt forestilling om at når ting blir digitale, blir de dematerialisert, forklarer Devine.

OVERRASKET: Kyle Devine, førsteamanuensis ved UiO, har forsket på miljøkonsekvensene av overgang fra fysiske musikkprodukter til strømming. Foto: Terje Heiestad/Universitetet i Oslo
OVERRASKET: Kyle Devine, førsteamanuensis ved UiO, har forsket på miljøkonsekvensene av overgang fra fysiske musikkprodukter til strømming. Foto: Terje Heiestad/Universitetet i Oslo Vis mer

- Men digitale filer er fysiske ting - om ikke de var det, ville harddisken på dataene våre aldri bli fulle. For å lagre og overføre disse filene rundt omkring i verden, trenger man en telekommunikativ infrastruktur som krever svært mye energi, i tillegg til all teknologien vi bruker til disse filene - smarttelefoner og PC-er, for eksempel.

Devine poengterer at selv om det krever svært lite energi å streame ett og ett album, gir den ubegrensede musikktilgangen og den samlede strømmemengden store utslipp. Det kreves også store energimengder for å overføre disse digitale filene kloden rundt.

- I Norge går de fleste datalagringssentrene på vannkraft, men i store deler av verden kommer elektrisiteten til denne datalagringen fra kull eller radioaktivt materiale, forklarer Devine.

- Det blir ikke akkurat regnet som rein teknologi.

MASSELAGRING: The Dalles Data center i Oregon, USA, er ett av Googles åtte gigantsentre spredt rundtom i verden. Foto: NTB Scanpix/Google
MASSELAGRING: The Dalles Data center i Oregon, USA, er ett av Googles åtte gigantsentre spredt rundtom i verden. Foto: NTB Scanpix/Google Vis mer

Enorme energimengder

Strømming krever altså oppbevaring av data, som gjøres i datalagringssentre. Datalagring avgir store mengder varme, da dataserverne må drives og kjøles.

På grunn av et kjølig klima og billig fornybar energi, er Norden et yndet sted for slike sentre. Facebook har blant annet et enormt senter i Luleå i Sverige, mens Apple har bygget et tilsvarende i Viborg i Danmark.

Google vurderer å bygge et nytt datasenter i Skien, meldte Energi Norge i sommer. På Dale i Hordaland har det enorme datasenteret skapt stor frustrasjon blant innbyggerne.

Også Microsoft har inngått en sjuårig datalagringsavtale med Equinor, ifølge Stavanger Aftenblad.

FACEBOOK: Fra innsiden av Facebooks gigasenter i Luleå, nord i Sverige. Skandinavia er et ideelt sett for datasentre på grunn av kaldt klima og billig, stabil elektrisitet. Foto: NTB Scanpix/Jonathan Nackstrand
FACEBOOK: Fra innsiden av Facebooks gigasenter i Luleå, nord i Sverige. Skandinavia er et ideelt sett for datasentre på grunn av kaldt klima og billig, stabil elektrisitet. Foto: NTB Scanpix/Jonathan Nackstrand Vis mer

Sentrene bruker enorme energimengder. Det planlagte datasenteret i Sandefjord vil for eksempel slippe ut rundt 120 millioner watt, ifølge Naturvernforbundet. Et stort datasenter kan bruke like mye energi som Bergen by til sammen, har daværende rådgiver i Bellona, Runa Haug Khoury, tidligere uttalt til VG.

Selv om Devine utelukkende har forsket på strømming av musikk, gjelder det samme prinsippet for film og serier - noe Dagbladet tidligere har skrevet om.

Nekter å uttale seg

Ingen av de store musikkstrømmetjenestene ville snakke med Devine. Det meste han fikk vite, var fra en anonym kilde i Tidal. Ifølge forskeren har de største strømmetjenestene gått over til å bruke Google og Amazon til å lagre data for dem. Ingen ville fortelle ham hvor de forskjellige dataene lagres.

Devine tviler på at det finnes enkle løsninger på utfordringene.

- Selv om man finner måter å gjøre strømming mer energieffektivt på, vil man antakelig ende opp med å strømme mer. På denne måten vil man overskygge effekten, sier Devine.

AVKJØLING: En labyrint av vannrør kjøler ned Googles data i Oregon, USA. Foto: NTB Scanpix/Google
AVKJØLING: En labyrint av vannrør kjøler ned Googles data i Oregon, USA. Foto: NTB Scanpix/Google Vis mer

Imidlertid kan det virke som at å laste ned spillelister og låter er bedre enn å strømme dem online:

- Da laster du dem ned en gang på din egen harddrive, og det er det, forteller forskeren. Han tror det må en kulturell holdningsendring til for å få redusert utslippene.

- Kanskje må vi endre forholdet vårt til musikk. At vi ikke lenger kan forvente ubegrenset, øyeblikkelig tilgang døgnet rundt.

Drake og Ed Sheeran topper listen

Spotify, verdens største musikkstrømmetjeneste, har rundt 50 millioner sanger i biblioteket. 40.000 nye låter blir lagt til hver eneste dag - det vil si 1,2 millioner i løpet av en måned.

Fjorårets strømmevinner var kanadiske Drake, med hele 8,2 milliarder avspillinger verden over i løpet av 2018, ifølge Spotify. Også hos Apple Music topper Drake listen.

MISFORNØYDE: Mange i publikum hadde forventet å se Frank Ocean som overraskelsesgjest på Camp Flog Gnaw Festival. Skuffelsen ble derfor stor da Drake dukket opp. Reporter: Christian Wehus. Video: Scanpix. Vis mer

Den britiske popyndlingen Ed Sheeran har rekorden for verdens mest strømmede sang: «Shape of You», med sine 2 milliarder avspillinger.

Kyle Devine understreker at han ikke er ute etter å få noen til å føle seg skyldige. Han vil heller skape bevissthet rundt temaet, som i tur kan føre til løsninger på problemet.

- Det er viktig for folk å vite hva som faktisk skjer. At dette er et tema. Jeg er like skyldig selv, i både streaming og CD-lytting.

NB: I en tidligere versjon av denne saken, stod det at strømmeutslippene fra musikkonsum utgjorde seks ganger så mye som Norges CO2-utslipp i fjor. Dette stemmer ikke. Utslippene er vesentlig lavere enn Norges samlede utslipp. Dagbladet beklager feilen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media