Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Y-blokka rives

Derfor er Y-blokka så viktig

Y-blokka er et monument over mer demokrati, mer fellesskap. Og den kan også være et veiskille for moderne bærekraft: Bygnings- og samfunnsbevarende.

VERNEKAMP ER KLIMAKAMP: Du restaurerer det som kan restaureres. CO2-utslippet ved rivning og reising av nytt bygg, kommer til å være nesten ti ganger så stort enn om man bevarer Y-blokka, skriver Iselin Shumba som her taler under støttekonserten for Y-blokka, 11. februar. Foto: Lars Elton
VERNEKAMP ER KLIMAKAMP: Du restaurerer det som kan restaureres. CO2-utslippet ved rivning og reising av nytt bygg, kommer til å være nesten ti ganger så stort enn om man bevarer Y-blokka, skriver Iselin Shumba som her taler under støttekonserten for Y-blokka, 11. februar. Foto: Lars Elton Vis mer
Meninger

Da er den endelige beslutningen om at Y-blokka skal rives gitt av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Bulldoserne skulle egentlig ha vært der for et halvt år siden. Men en konstant motstand har gjort at iverksettingen har uteblitt.

Hvorfor er motstanden så stor?

Funksjon, framtid og fellesskap er visjonsverdier landet vårt er bygget på. Funksjonalismen som Erling Viksjø, arkitekten bak Y-blokka, var en del av, bygget med ønske om nettopp å bevare disse verdiene.

Jeg har tatt meg i å lure på om utformingen av det nye regjeringskvartalet er et forslag til en slags borgerlig borg? Er det derfor de ikke lytter? Ønsker den; som hva jeg vil kalle, en desperat sammensatt regjering, å bygge et monument over sin regjeringsperiode? En periode hvor forskjellene har økt og fortsatt øker. En periode hvor kvinnekroppen ble solgt på forhandlingsbordet for å beholde makta. Personlig hadde det vært behagelig å glemme.

Måten vi bygger på, sier noe om hva som betegner vår felles bevissthet. Kunsten forsøker på forskende vis hele tiden å favne hvor sant, sammensatt og sårt, og til tider sykt, menneskelivet er. Arkitekturen er ikke noe unntak.

Kunst og historie gjør ofte vondt. Da den baskiske byen Guernica ble teppebombet, var dette starten på det vi kaller: moderne krigføring.

Den tyske terrorbombingen av Guernica eksisterer, vil jeg tro, nært i vår felles bevissthet mye pga. maleriet til Pablo Picasso. Han brukte måneder på å male det gedigne bildet av et inferno. Det var hans vanskeligste verk. Etter å ha malt «Guernica» fordypet Picasso seg mer og mer i livet på balkongen. Fuglene, blomstene og blant annet «Fiskerne» som er sandblåst inn i Y-blokkas front.

Han gikk aldri tilbake til det maleriske og menneskelige total-mørket. Kanskje hadde han opplevd å nå virkeligheten med kunsten? En virkelighet som var uutholdelig.

Det sies at Picasso i 1941, mens han bodde i eksil i Paris, fikk besøk av Gestapo som søkte etter bortgjemte jødiske venner og træsjet studio hans, da det bare innhold det, som «Det tredje rike» kalte Entartete kunst, på norsk, degenerert kunst.

På atelieret lå det et postkort med avbildning av Guernica-maleriet som hadde vært stilt ut på Verdensutstillingen i Paris i 1937, fire år tidligere. Gestapo tok opp postkortet og spurte Picasso om det virkelig var han som hadde laget det. – Jeg kan ikke tro at det er du som har gjort dette maleriet?, bildet var allerede da verdensberømt og Picassos mest kjente. – Det er ikke jeg som har gjort dette, svarte Picasso. – Det er dere. Ta postkortet med deg. En suvenir.

En god punchline. Men hva kan kunst gjøre i møte med det umenneskelige? Den kan få oss til å forstå og tåle sannhetene vi ikke takler. Få oss til å forstå at det umenneskelige, nettopp er menneskelig.

Og hvorfor er kampen for Y-blokka så viktig? Fordi det er vernekamp.

Y-blokka er en speil-bygning av UNESCOs hovedkvarter i Paris. Også der står det ei Y-blokk. Og høyblokka er et tvilling-bygg som speiler selveste FN byggingen i New York.

Dessverre står ikke vår egen Y-blokk på UNESCOs liste for vern av verdensarven, ikke ennå, men UNESCOs oppfordring er fylt av bekymring og taler helt klart med et ønske om at vi verner blokka.

Noe annet som også ønskes inn på lista for UNESCOs vern av verdensarven er årstidene. Vernekamp er nemlig klima-kamp.

For hvordan redder vi årstidene, og dermed bekjemper en klimakrise som for hver dag omgir oss mer og mer? Vi gjør det ved å begynne der det er mulig å begynne. Hvis det er mulig å ikke bygge nytt, og hvis det er mulig å bevare? Så bevare meg vel. Da bør vi bevare.

For det er nemlig sånn at etter vann er det betong som er det mest brukte stoffet her på jorda. Av CO2-utslipp, er energiproduksjon det verste. Nummer to er transport, og på tredjeplass, kommer sementproduksjonen. Byggesektoren står for 40 prosent av det totale klimagassutslippet og energibruken i verden.

CO2-utslippet ved rivning og reising av nytt bygg i regjeringskvartalet, kommer til å være nesten ti ganger så stort enn om man bevarer Y-blokka. Faktisk produseres det årlig et betongvolum i verden like stort som Mount Everest. Et fjell av betong hvert eneste år.

Så hvordan flytte et fjell? Du bare begynner. Du begynner med å beskytte det som er mulig å beskytte. Du restaurerer det som kan restaureres. Du fornyer det som må fornyes.

Ennå har vi det trygt og godt her på berget i nord. Men geopolitisk er verden i et mørke. Tiåret som alt er i gang, avgjør om verden skal rulles utfor det stupet vi dessverre beveger oss mot. Mangelen på empati med mennesker i andre deler av verden, og i vår framtidige verden, gjør at både butikk, politikk og etikk fortsetter som før. Er vi for fremmedgjort fra natur, helhet og konsekvenstenkning? Kan den sandblåste strektegningen av «Fiskerne» være et konstant napp i nasjonens bevissthet? Uthugget og innkapslet i den tenkte regjeringsborgen blir den mer en påminnelse om hvor galt det kan gå. Hvor fremmedgjort er det mulig å bli?

Regjeringskvartalet vårt er et åsted. Et ensomt og sykt menneske terror-bombet det. Det er tragisk at våre folkevalgte vil fullføre terroristens mål. At Y-blokka bare kommer til å finnes på postkort?

Vi skal aldri glemme, vi skal eie dette såret. Vi skal holde det nært i vår felles bevissthet, nettopp for å bevise hvor feil han tok.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!