Derfor får filmene bank av tv-seriene

Hollywood satser trygt, mens det nyskapende skjer innen tv. Eller?

Les også:
• Rekord for norske tv-serier

(Dagbladet.no): «Vil du gå på kino denne uka har du valget mellom Eddie Murphy som feit i «Norbit» og «Ghost Rider» - en film så dårlig at den beste anmeldelsen den kan håpe på er å ikke bli omtalt i det hele tatt. (...) Til sommeren vil den årlige rekken av oppfølgere fortsette - «Spider-Man 3», «Shrek 3», «Pirates of the Caribbean 3», «Die Hard 4» og «Harry Potter 5».


Hvis du lar deg imponere over denne lista, er det bare én enkel forklaring: Du er 12 år gammel».

Tekstutdraget ovenfor er hentet fra en artikkel i Newsweek, som forsøker å forklare hvofor amerikanske tv-serier i øyeblikket er så bra, mens Hollywood-filmene sliter.

- Mange sier det er en slags gullalder for tv-seriene. Jeg er helt enig, og stolt av å få være en del av det, sier Michael C. Hall, kjent fra tv-seriene «Dexter» og «Six Feet Under», til Dagbladet.no.

Ambisiøse serier

Hall tror gullalderen har sammenheng med at mange av de flinkeste folkene nå foretrekker å jobbe innenfor tv-mediet.

Eksemplene på skuespiller som veksler mellom film og tv har for eksempel blitt flere de siste årene. James Woods («Shark»), Steve Carrell («The Office»), Salma Hayek («Ugly Betty») og Alec Baldwin («30 Rock») er blant dem som gjør suksess i en tv-serie.

EN GULLALDER: Med serier som «Dexter» og «Six Feet Under» har Michael C. Hall bidratt til å gjøre tv-seriene stuereine. Foto: PROMO
EN GULLALDER: Med serier som «Dexter» og «Six Feet Under» har Michael C. Hall bidratt til å gjøre tv-seriene stuereine. Foto: PROMO Vis mer

- Når noen først fikk sjansen til å lage serier som «Sopranos» eller «Six Feet Under» oppdaget andre hvilke muligheter som lå i serieformatet. De så at det går an å fortelle vakre, spennende og ofte utrolig komplekse historier, og at de fikk tid og ressurser til å gjøre det, sier Hall.

En av de som definivt lager komplekse historier er David Simon, skaperen av serien «The Wire» - av mange ansett for å være det beste som noensinne er vist på amerikansk tv.

Serien følger politi, doplangere og politikere i Baltimore.

- Standarden vi la opp til var Balzacs Paris, Dickens\' London eller Tolstojs Moskva. Når du jobber med tv, kan du faktisk si noe sånt høyt og deretter gjennomføre det, sier Simon til Newsweek.

Startet på 80-tallet

Newsweek er ikke de eneste som forsøker å forklare den voldsomme kunstneriske suksessen amerikanske tv-serier har for tida. Også Norsk Filmklubbforbunds filmtidsskrift «Z» har nå utgitt en spesialutgave med tekster om serier som «Lost», «Deadwood», «Arrested Development», «Sopranos» og «Twin Peaks».

Her skriver medieviter Alex Iversen om fjernsynets voldsomme statusheving. Han mener utviklingen kan spores tilbake til den økende kommersielle konkurransen i tv-markedet på 80-tallet. Fram til da hadde tv-kanalene hatt som mål å nå så mange som mulig, med et innhold som ikke kunne støte noen.

Problemet var at målgruppen som var mest attraktiv - de unge, urbane og velutdannede - knapt så på tv i det hele tatt. Med en serie som «Hill Street Blues» endret dette seg.

- Den direkte årsaken til at «Hill Street Blues» fikk fortsette, til tross for lave seertall, var at serien tiltrakk seg en gruppe seere som var ytterst attraktive for annonsørene, skriver Iversen.

Paranoia i Hollywood

Etter 80-tallet har den kommersielle suksessen til kabelkanaler som HBO («Sopranos», «Sex og singelliv», «The Wire») vist vei med å levere kvalitetsfjernsyn, og spisse konkurransen i det tv-markedet ytterligere.

Men om alle er enige i at tv-seriene har nådd et kvalitetsmessig høydepunkt, hvordan står det da til med amerikansk film? Brian Grazer produserte Oscar-vinneren «A Beautiful Mind», og eier også selskapet som lager «24». Han mener de økte kostnadene og den minkende inntjeningen i Hollywood har ført til en voksende paranoia hos filmskaperne - en paranoia som ikke fremmer kvalitet.

Redselen for å floppe blir så stor at flere går med på å satse trygt, og dermed velge de lette løsningene, mener han:

- Mange begynner å bli redd for at filmen deres kanskje aldri blir lagd, og at de aldri får et «ja» igjen. Derfor er det større sjanse for at de tilpasser seg ønskene til studiosjefene, sier Grazer til Newsweek.

Større budsjetter

Men om noen tror tv-markedet er en fest, der kreativitet og nyskapning er langt viktigere enn inntekter, tar de feil. Fryktelig feil.

De store seriene - som «Lost», «Rome» og «Heroes» - har et budsjett på nivå med storfilmer, mens bransjen er like utsatt for piratvirksomhet. Denne høsten har en lang rekke serier blitt tatt av lufta etter bare noen få episoder, fordi de ikke har hatt nok seere.

Og om det er mange filmfolk som går fra film til tv, er det nok fortsatt flere som melder overgang andre veien. En rekke skuespillere har også brukt tv som et springbrett til Hollywood.

- Jeg har ikke brukt «Dexter» og «Six Feet Under» som noe springbrett, men jeg forstår hvorfor mange flinke folk vil jobbe med film. Jeg vil jo det selv også, og ønsker ikke å jobbe i tv for alltid, sier Michael C. Hall til Dagbladet.no.

Filmer har dessuten status som noe mer eksklusivt enn tv-serier, mener Larry McMurtry, en av manusforfatterne bak «Brokeback Mountain».

- Det handler ikke om kvalitet. Prestisjen ligger fortsatt med filmen, og slik tror jeg det alltid vil være. For å si det slik: Jeg ville mye heller hatt en Oscar enn en Emmy, sier han til Newsweek.

Hva mener du? Er tv-mediet virkelig i en gullalder? Og står det så dårlig til med Hollywood-filmen?

STATUSHEVING: «Heroes» er et eksempel på at tv-selskapene er villig til å dytte mye penger inn i en serie.
«24»: Serie som har vart i seks sesonger, og som fortsatt får <a href=http://www.metacritic.com/tv/shows/24season6?q=24>god kritikk</a>.
FRIDAY NIGHT LIGHTS: Enda et eksempel på en god serie, som står i fare for å bli lagt ned.
FORFALL?: Eddie Murphys «Norbit»» er enda et symptom på Hollywoods forfall, mener Newsweek-journalist.
DISKUTERER TV-SERIER: Tidsskriftet «Z».