USIKKERT: Det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika har blitt forsinket flere ganger. Nå er det usikkert om prosjektet blir realisert. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
USIKKERT: Det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika har blitt forsinket flere ganger. Nå er det usikkert om prosjektet blir realisert. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Derfor får norske kulturhus budsjettsprekker i millionklassen

Flere norske kulturhus har totalsprengt byggebudsjettene. Eksperter gir bevisst dårlig planlegging skylda.

(Dagbladet): - Det er ikke overraskende at et stort bygg som griper så dramatisk inn i sentrum av hovedstaden, får budsjettsprekk. De fleste kulturhus blir betydelig dyrere enn budsjettert, sier Georg Arnestad kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane om debatten om nytt hovedbibliotek i Oslo.

Arnestads utregninger viser at de fleste kulturbygg som ble bygget mellom 1995 og 2012, fikk budsjettsprekker på mellom 30 til 50 prosent. Kulturhus ferdigstilt i etterkant av denne perioden, som dem i Hamar, Bodø og Stjørdal, har også blitt en god del dyrere enn planlagt.

- Husene blir ikke ferdig i tide, og da sprekker budsjettene, sier han.

Arnestad mener at den lange planleggingstida og mange byråkratiske runder, gjør at kostnadene øker. Kommunestyrene budsjetterer også med for lave summer for å få politisk gjennomslag for kulturbygg, mener forskeren.

- Store bygg i milliardklassen er selvfølgelig vanskelige å budsjettere. Men spesielt ved kulturhus er det en underestimering av byggekostnader. Skal det være realistisk å få realisert et dyrt kulturhus, må man ta knapt i og legge fram et minimumsbudsjett, sier han.

Minimumsbudsjetter Han mener også at man underbudsjetterer driftskostnadene, samt har for optimistiske beregninger for hvor store egeninntekter man kan få inn i etterkant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I ei tid med mangel på andre kommunale bygg som skoler og sykehjem, er det åpenbart en tendens til å undervurdere kostnadene ved kulturbygg. Samtidig er det på det rene at når de er i ferd med å bli realisert, blir driftsinntektene overvurdert. Derfor sprekker også driftsbudsjettene slik de gjør i Stormen kulturhus i Bodø nå, sier han.

Forskeren mener det kan være bra at politikerne i Oslo vurderer budsjettene for et nytt hovedbibliotek i Oslo på ny.

- Jo før man får en nøktern beregning og alle kostnadene kommer på bordet, jo bedre er det.

Én entreprenør må ha ansvar Pål P Syse, kommunikasjonsdirektør i Skanska Norge, vil ikke si noe konkret om byggingen av hovedbibliotek i Oslo, men mener på generelt grunnlag at budsjetteringen av kulturhus blir gjort etter en for komplisert modell.

- Man starter med høye ambisjoner og en drøm om å bygge noe flott. Og så får de inn råd fra et selskap som bare estimerer kostnadene, men ikke er forpliktet til å gjennomføre prosjektet. Det er en dårlig start. De som skal realisere drømmen kommer for seint inn i prosessen, sier Syse til Dagbladet.

- Det må være samme selskap som kalkulerer første gang som er forpliktet til å gjennomføre prosjektet. Har et selskap totalansvar for sluttregninga så tidlig som mulig, minsker risikoen for overskridelser, mener han.

Kompliserte grunnforhold Hallstein Bjercke (V) som satt som kulturbyråd da prosjektet ble vedtatt i bystyret i 2013, er ikke enig.

- I Oslo kommune var det tidligere mange prosjekter med budsjettoverskridelser, men på slutten av 2000-tallet innførte man et nytt investeringsregime der alle store prosjekter skulle gjennom to eksterne selskap før de ble vedtatt. Etter innføringen av dette, gjennomføres ni av ti prosjekter til riktig tid og riktig pris, sier Bjercke til Dagbladet.

- Det er en veldig enkel forklaring å skylde på gjennomføringsmodellen. Årsakene til budsjettsprekken i Bjørvika er mye mer sammensatte, sier han.

Bjercke mener heller ikke at kommunestyret bevisst underbudsjetterte byggingen av et nytt Deichman i Bjørvika.

- Det kan godt hende at det er et generelt funn av man underbudsjetterer kulturhus, men det gjelder ikke for dette prosjektet. Vi la inn store usikkerhetsmomenter i prosjektet, og har budsjetter for å ta høyde for uforutsette hendelser. Men noen ganger er prosjektene mer kompliserte enn det man så på forhånd. Hovedårsakene ved budsjettsprekken ved hovedbiblioteket er kompliserte grunnforhold, sier han.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram