Derfor feirer vi Darwins fødselsdag

Charles Darwins fødselsdag den 12. februar feires verden rundt. Hvorfor er det så mye snakk om Darwin 120 år etter hans død? Er det fordi teoriene hans er forbundet med usikkerhet? Eller er det fordi evolusjonsbiologien er helt nødvendige for å forstå verden rundt oss?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I LØPET AV de siste ti årene har det oppstått en etterhvert verdensomspennende tradisjon for å feire Darwins fødselsdag. Fenomenet startet ved Stanford universitetet i California og har siden bredt om seg, spesielt i USA, men også et økende antall andre land. I dag (siden den 12. faller på en søndag) feires Darwin Day for første gang i Norge. I USA er disputten mellom darwinister og religiøse krefter et aktuelt samfunnsanliggende, og behovet for en slik markering lett å forstå. Men trenger vi egentlig en slik markering her til lands? Ja, mener vi, en oppfatning som er styrket etter den publiseringen (BBC news 26. januar) av en britisk undersøkelse som avslørte at bare 48 prosent av de spurte valgte evolusjon som forklaring på livets utvikling. Vi vil bruke Darwin Day til å rette fokus mot og spre kunnskap om en av tidenes absolutt viktigste vitenskaplige teorier. En teori som har hatt enorm betydning langt utover naturvitenskapen.

CHARLES R. DARWIN (1809-1882) la med sin bok «Om artenes opprinnelse», som ble publisert i 1859, grunnlaget for evolusjonsbiologien. Han var ikke den første til å fremsette den generelle ideen om at evolusjon har skjedd, men han belegger ideen med imponerende mengder empiriske eksempler - og viktigst av alt så foreslo han en mekanisme for evolusjon som siden er blitt stående. Hans rolle er ansett som så viktig at hele utviklingstanken ofte omtales som darwinisme. Darwin var den første til eksplisitt å betrakte evolusjonen som en prosess som stadig tilpasser organismene bedre til sine omgivelser, uten noe fremtidig mål eller hensikt. Darwin og hans lære faller naturlig inn i en lang faglig utvikling innen naturvitenskapen: Astronomien la grunnlaget for å forstå vår plass i kosmos, ved å vise at Jorda ikke er verdens sentrum - bare en planet i bane rundt én blant milliarder av soler. Darwin viste at vi mennesker er en del av den naturen som omgir oss - for første gang forsto vi menneskets opprinnelse. Darwin og den kunnskapsutvikling han la grunnlaget for, står helt sentralt innen vår forståelse av oss selv og vår plass i verden. Ikke bare sier den noe om vår plass i naturen, men også mye om naturen i oss. Darwins teori om evolusjon er en av de mest revolusjonerende ideer innen vestens kulturhistorie. Ved å vise hvordan utviklingen av det biologiske mangfold skjer uten en styrende hånd åpnet han for et sekulært verdensbilde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer