Derfor feirer vi Darwins fødselsdag

Charles Darwins fødselsdag den 12. februar feires verden rundt. Hvorfor er det så mye snakk om Darwin 120 år etter hans død? Er det fordi teoriene hans er forbundet med usikkerhet? Eller er det fordi evolusjonsbiologien er helt nødvendige for å forstå verden rundt oss?

I LØPET AV de siste ti årene har det oppstått en etterhvert verdensomspennende tradisjon for å feire Darwins fødselsdag. Fenomenet startet ved Stanford universitetet i California og har siden bredt om seg, spesielt i USA, men også et økende antall andre land. I dag (siden den 12. faller på en søndag) feires Darwin Day for første gang i Norge. I USA er disputten mellom darwinister og religiøse krefter et aktuelt samfunnsanliggende, og behovet for en slik markering lett å forstå. Men trenger vi egentlig en slik markering her til lands? Ja, mener vi, en oppfatning som er styrket etter den publiseringen (BBC news 26. januar) av en britisk undersøkelse som avslørte at bare 48 prosent av de spurte valgte evolusjon som forklaring på livets utvikling. Vi vil bruke Darwin Day til å rette fokus mot og spre kunnskap om en av tidenes absolutt viktigste vitenskaplige teorier. En teori som har hatt enorm betydning langt utover naturvitenskapen.

CHARLES R. DARWIN (1809-1882) la med sin bok «Om artenes opprinnelse», som ble publisert i 1859, grunnlaget for evolusjonsbiologien. Han var ikke den første til å fremsette den generelle ideen om at evolusjon har skjedd, men han belegger ideen med imponerende mengder empiriske eksempler - og viktigst av alt så foreslo han en mekanisme for evolusjon som siden er blitt stående. Hans rolle er ansett som så viktig at hele utviklingstanken ofte omtales som darwinisme. Darwin var den første til eksplisitt å betrakte evolusjonen som en prosess som stadig tilpasser organismene bedre til sine omgivelser, uten noe fremtidig mål eller hensikt. Darwin og hans lære faller naturlig inn i en lang faglig utvikling innen naturvitenskapen: Astronomien la grunnlaget for å forstå vår plass i kosmos, ved å vise at Jorda ikke er verdens sentrum - bare en planet i bane rundt én blant milliarder av soler. Darwin viste at vi mennesker er en del av den naturen som omgir oss - for første gang forsto vi menneskets opprinnelse. Darwin og den kunnskapsutvikling han la grunnlaget for, står helt sentralt innen vår forståelse av oss selv og vår plass i verden. Ikke bare sier den noe om vår plass i naturen, men også mye om naturen i oss. Darwins teori om evolusjon er en av de mest revolusjonerende ideer innen vestens kulturhistorie. Ved å vise hvordan utviklingen av det biologiske mangfold skjer uten en styrende hånd åpnet han for et sekulært verdensbilde.

TEORIEN OM naturlig utvalg er blitt stående og styrket på tross av snart 150 år med intens etterprøving. Teorien sier i korthet at: 1. Individer innen en art varierer i sine egenskaper. 2. Noen egenskaper gjør individene bedre i stand til å produsere overlevelsesdyktig avkom. 3. Disse egenskapene arves av avkommet som dermed selv produserer godt tilpasset avkom. I en verden med endelige ressurser vil da evolusjon kunne skje. Hvilke former som er best tilpasset vil til en hver tid avgjøres av miljøet og vil dermed forandre seg ved miljøendringer. Det er denne mekanismen som gjør det mulig å forstå utvikling av kompliserte tilpasninger slik som for eksempel øyne og hender. Og det er denne mekanismen som ligger til grunn for at nye arter oppstår over tid. Darwin selv utdypet og underbygget denne ideen med et vell av observasjoner både fra avl av ulike arter og fra sin meget omfattende reise med ekspedisjonsskipet «Beagle» i perioden 1832-1836. Hva som nedarves og hvordan ny variasjon oppstår visste Darwin svært lite om, nå vet vi en god del, men det er fortsatt mye igjen å finne ut.

AV DE VIKTIGSTE evolusjonsbiologiske hendelsene etter Darwins tid er den såkalte «moderne syntesen» som skjedde på 1930 tallet, da den gjenoppdagede Mendels arvelære ble satt i sammenheng med evolusjonær teori. Videre har alt som har skjedd i kjølevannet av at DNA-molekylets struktur ble beskrevet i 1953 en enorm betydning som vi fortsatt ikke vet omfanget av. Den doble heliksen løste mysteriet om hvordan informasjon overføres mellom generasjoner, og man skjønte hvordan rekombinasjon i kjønnete arter er opphav til stadig ny variasjon. I de senere år har analyse av DNA fra utallige ulike organismer hevet over enhver tvil at vi alle er i slekt. Det er ennå store teoretiske utfordringer til hvordan den enorme mengden genetiske data som genereres i dag skal håndteres, og det er mekanismer som trenger beskrivelse, dette gjør evolusjonsbiologi til et fortsatt meget spennende fagfelt i stadig utvikling. Den siste høsten har Darwin vært et hett navn i mediene i forbindelse med en rettssak i USA der tilhengere av den såkalte Intelligent Design-bevegelsen (ID) hevder å ha en alternativ teori som er sterk nok til å ha en plass i naturfagundevisningen i skolen. På tross av at rettens kjennelse plasserte ID i klasse med kreasjonisme og andre religiøse skapelsesberetninger, er neppe siste ord sagt. USA er et innflytelsesrikt land og til tross for å være de intelektuelles høyborg (åtte av verdens ti høyest rangerte universiteter ligger der), er det samtidig arnested for mange antiintellektuelle strømninger. Det er viktig å huske at selv om et darwinistisk syn på naturen ikke krever tilstedeværelsen av en gud så er det ikke det samme som et negativt gudsbevis. De fleste kulturer har sine historier om skapelse og det er ikke på evolusjonsbiologiens agenda å bli kvitt disse, så lenge de ikke utgir seg for vitenskap.

DARWIN DAY er ikke først og fremst en feiring av personen Darwin, men en hyllest til vitenskapen og menneskeheten. Den 10. februar 2006 innlemmes Norge i denne internasjonale tradisjonen. I regi av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES; se http://biologi.uio.no/cees/ ). Ved Universitet i Oslo, vil dagen feires med et spennende, tverrfaglig program med foredrag og diskusjoner. Filosofen Michael Ruse kommer fra USA for å ta opp hvorfor så mange misliker Darwin. I går kveld holdt et foredrag i Det Norske Videnskaps-Akademi om darwinismes utfordringer i USA. Professor i Evolusjonsbiologi ved CEES, Glenn-Peter Sætre skal fortelle om kunnskap om artsdannelse fra Darwins tid og frem til i dag. Og Gaute Torsvik somer professor i økonomi ved Universitetet i Bergen skal snakke om hvordan Darwins teorier har påvirket samfunnsfagene. Vi håper at dette første norske arrangementet vil starte fruktbare diskusjoner langt utover biologenes rekker og inspirere til mange fremtidige feiringer av Darwin Day.*************intro ved tittel**********