Jeg innrømmer gjerne at jeg selv både gir og tar imot harde politiske angrep. Likevel må det være en grense for hva man skal tolerere av påstander i den offentlige debatten. Etter min mening krysser man en slik grense ved beskyldninger om rasisme. Eller som utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide uttrykket det fra Stortingets talerstol; «det kan være fordi jeg har en litt annen innstilling til mennesker som kommer fra et annet sted». Akkurat da forlot jeg Stortingets talerstol.

Utenriksministeren mer enn insinuerte at hun har et bedre menneskesyn enn meg og med det fremhevet seg selv som moralsk overlegen. For meg fremstår det som verbal hersketeknikk som ikke hører hjemme i Stortinget. For så vidt ingen andre steder heller.

En rekke politikere, offentlig finansierte organisasjoner og fremtredende samfunnsaktivister mener Norge bør ha et høyt årlig mottak av kvoteflyktninger. Utenriksministeren er en av disse. I sin redegjørelse i Stortinget fremhevet hun at Norge tar imot 3000 kvoteflyktninger i året og at Norge er det landet i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger målt i forhold til innbyggerantallet. I tillegg kommer familiegjenforening og flyktninger som henter ektefeller i opprinnelseslandet. Basert på historiske data er det naturlig å anta at det årlige antallet flyktningerelatert innvandring er på 5-6000 personer.