SPARKER TIL HØYRE OG VENSTRE: Skuespiller Anders Baasmo Christiansen har mye på hjertet i kronikken «Kampen om sannheten». Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SPARKER TIL HØYRE OG VENSTRE: Skuespiller Anders Baasmo Christiansen har mye på hjertet i kronikken «Kampen om sannheten». Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Derfor fyrer han løs mot media og politikere: - Det er gale tider

Ifølge skuespiller Anders Baasmo Christiansen har de mørke sidene av teaterstykket «Don Juan» fra 1665 klare paralleller til 2017.

(Dagbladet): - Kronikken er full av tanker jeg har gjort meg opp over tid som det er ålreit å få lufta ut litt, sier skuespiller Anders Baasmo Christiansen til Dagbladet.

Søndag utdyper han overfor Dagbladet sitt hardtslående oppgjør med det norske samfunnet. Telleren viste nesten 19 000 tegn før Baasmo Christiansen var ferdig ventilert i kronikken «Kampen om sannheten».

Han sparker høyt og lavt, til høyre og venstre, og media og Norges politikere får spesielt gjennomgå av 41-åringen.

- Gale tider

Rike elitepolitikere forfører og skremmer det norske folket, hevder han. Media er et sorgens kapittel, og hykleriet fra venstresiden er premissleverandør for høyrepopulismen, skriver Baasmo Christiansen videre.

- Jeg synes ikke den er så hardtslående, den er mer en filosofering over vår samtid. Det er gale tider nå, se bare på Trump, Putin og Erdogan, noe som betyr at vi ikke må ikke sove. Det må også media ta ansvaret for. Det er ganske mange mørke skyer på himmelen, og da er det ille om klikk skal styre retningen for hva vi diskuterer, mener Baasmo Christiansen.

- Ballet på seg

«Jeg mener at kampen om sannheten er hardere enn på mange tiår, ja kanskje siden 30-tallet. Politikere og media har feilet stort, nå er det kunstnerne som er igjen, og som må opp på barrikadene og forsvare siste skanse!», skriver skuespilleren som er aktuell med stykket «Don Juan» på Nationaltheatret.

- Det startet med en forespørsel på om jeg kunne skrive programinfoen for «Don Juan», så ballet det på seg. Jeg ville fortelle om stykket, for det er så mye mer enn bare kvinneforføring. Det er også en mørk forestilling, en slags advarsel fra fortiden om at samfunnets sykluser gjentar seg. Det ble skrevet i 1665 og er fortsatt relevant, sier Baasmo Christiansen.

- Ikke bare fjase

- Så det er Norges kunstnere som skal redde oss fra «undergangen»?

- Vi må prøve å gjøre et sant og seriøst arbeid, ikke bare bruke stemmen til å underholde å fjase. Når man berøres av ekte kunst, kan fiksjonen være sannere enn den sannheten media og politikere rapporterer, sier Baasmo Christiansen og fortsetter:

- Jeg mener dette er en tid hvor det er anledning til å være politiske i kunsten, på kunstens egne premisser, selvfølgelig. Slik kan vi belyse alt det vi mener er urettferdig.

«(...)Media har gått fra skapende tekster, med analyse og oppklaring av sammenhenger og med en generell respekt for leseren, til en mer tilfeldig subjektiv beretning der journalistens egne meninger og holdninger må få skinne i gjennom.

Både for underholdningsverdien og ikke minst for å please avisens eget ekkokammer, som begge forfører oss til å «klikke» på saken, som igjen gir avisen inntekter fra annonsesalg», skriver skuespilleren.

- Fokuserer på posører

Baasmo Christiansen mener også at samtiden, i likhet med rollefiguren Don Juan, blir mer og mer dekadent og overfladisk.

- Som gryende skuespiller var mine idoler folk som Robert DeNiro, Meryl Streep og Jack Nicholson, de var de største. Nå mener jeg verden har blitt mer dekadent, og har et veldig fokus på posører, sier han og sender et stikk i retning Hollywood:

- Bare se hvem som er størst og best betalt akkurat nå, Vin Diesel og The Rock. Bare hør på det navnet, det er en årefortetning av kunstnernisk flyt. Det kan virke som alt handler om hvordan du ser ut, og hvor mange følgere du har på Instagram, sier Baasmo Christiansen.

- Er dette ektefølt engasjement fra din side, eller ren promotering av «Don Juan»?

- Det er ingen tvil om at dette er ektefølt. Dette er en tekst som ble forløst gjennom arbeidet med stykket. Å skrive en så lang tekst til en premiere hadde jeg ikke tatt meg tid til om det ikke var ektefølt, sier Baasmo Christiansen.