GLOBAL SUKSESS: «Harry Potter»-bøkene har fått æren for å gjøre mange barn til ivrige lesere. Foto: Hugo Philpott/ Reuters / Scanpix
GLOBAL SUKSESS: «Harry Potter»-bøkene har fått æren for å gjøre mange barn til ivrige lesere. Foto: Hugo Philpott/ Reuters / ScanpixVis mer

Harry Potter 20 år:

Derfor går ikke Harry Potter-bøkene ut på dato

Det er en verden som ikke er ferdig utforsket selv om bøkene er fullført.

Kommentar

Han fomlet en del med besvergelsene sine i begynnelsen, den mørkhårede gutten med hornbrillene, men deretter gikk det ikke lang tid før han hadde manet det globale bokmarkedet inn i transe. Og i 2017 feiret Harry Potter to jubileer: Det var tyve år siden den første boken «Harry Potter og de vises stein», kom ut, og ti år siden den syvende og siste, «Harry Potter og dødstalismanene», ble utgitt, og 24 timer senere kunne innkassere tittelen «verdens raskest selgende bok».

Det var ingen fanfarer ved utgivelsen av «Harry Potter og de vises stein», selv om kritikkene var gode. Storbritannia var mer opptatt av å lese Nick Hornby, høre på Oasis, og diskutere prinsesse Dianas død enn å bry seg om alenemoren J.K. Rowlings historie om foreldreløse Harry, som fikk vite at han var av trollmannsslekt og skulle innrulleres ved en magisk utdanningsinstitusjon som lignet svært på en britisk kostskole. Det endret seg imidlertid raskt, og da serien ble avsluttet, var det som klodens største franchise. Svære midnattslanseringer ble arrangert for barn med hjemmelagde tryllestaver og ville blikk. Selv oversetterne ble nektet å se på boken før den var i butikken.

Tilfeldighetene ville ha det slik at utgivelsen av Harry Potter-bøkene sammenfalt med alminneliggjøringen av internett, noe som beredte grunnen for enorme nettsamfunn av fans. Disse vokste frem organisk, men gjorde snart de store forlagshusene oppmerksomme på at det fantes millioner av unge tenåringslesere der ute som kom til å strekke hals og be fuglemor om mer eventyrlig føde om kun kort tid. Harry Potter skapte delvis den lukrative sjangeren som på forlagslingo nå kalles «young adult». Bokserier som «Twilight» og «The Hunger Games» ble begge lansert med denne målgruppen i sikte.

Men den glatte PR-siden, ved Potter-universet slik det etter hvert ble forvaltet og ved de tallrike etterkommerne, gjør ikke bøkenes kvaliteter svakere. Ingenting tyder på at Harry Potter-fenomenet er i ferd med å gå ut på dato. Serien følger en utgammel og tidløs dramaturgi: Det dreier seg om en helt som må ut på en reise i en fremmed og forunderlig verden, overvinne døden, og vende tilbake, om enn som en litt annen enn han var da han dro ut. Samtidig kan dette sies om mange fortellinger som ikke har hatt samme hypnotiserende kraft.

Selv om mange av scenene i Harry Potter, fra Quidditch-kampene til trollmannsduellene, er utpreget visuelle og filmatiske, er det en vesensforskjellig opplevelse å lese bøkene og å se filmene basert på dem. Filmene må være lineære, de må guffe fremover. Bøkene, derimot, er fulle av aproposer, omveier og bakgrunnshistorier. De beskriver en verden der man kan bevege seg i mange retninger, som ikke er ferdig utforsket selv om bokserien er fullført, og som kan individualiseres, ved å at leseren kan dyrke det hun eller han er eller er interessert i. Hvor mange barn har ikke fablet om hvilket av de fire husene på trollmannsskolen de ville havnet i?

Slik skapes et fenomen som både slår bredt an og taler sterkt til den enkelte. Det spørs om det ikke vil skrives kommentarer om Harry om ti og tyve år også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook