Han fomlet en del med besvergelsene sine i begynnelsen, den mørkhårede gutten med hornbrillene, men deretter gikk det ikke lang tid før han hadde manet det globale bokmarkedet inn i transe. Og i 2017 feiret Harry Potter to jubileer: Det var tyve år siden den første boken «Harry Potter og de vises stein», kom ut, og ti år siden den syvende og siste, «Harry Potter og dødstalismanene», ble utgitt, og 24 timer senere kunne innkassere tittelen «verdens raskest selgende bok».
Det var ingen fanfarer ved utgivelsen av «Harry Potter og de vises stein», selv om kritikkene var gode. Storbritannia var mer opptatt av å lese Nick Hornby, høre på Oasis, og diskutere prinsesse Dianas død enn å bry seg om alenemoren J.K. Rowlings historie om foreldreløse Harry, som fikk vite at han var av trollmannsslekt og skulle innrulleres ved en magisk utdanningsinstitusjon som lignet svært på en britisk kostskole. Det endret seg imidlertid raskt, og da serien ble avsluttet, var det som klodens største franchise. Svære midnattslanseringer ble arrangert for barn med hjemmelagde tryllestaver og ville blikk. Selv oversetterne ble nektet å se på boken før den var i butikken.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger