80-TALLSHYLLEST: Retroserien «Stranger Things» er en gavepakke til voksne nostalgikere.
<div>Foto: NETFLIX</div>
80-TALLSHYLLEST: Retroserien «Stranger Things» er en gavepakke til voksne nostalgikere.
Foto: NETFLIX
Vis mer

Derfor har en regntung, monsterbefengt amerikansk småby vært toppen av lykke i sommer

Den skumleste tv-serien er også den fineste.

Kommentar

Det er fascinerende hvordan så mange av favorittseriene mine får meg til å ønske meg steder med grusomme monstre og bestialske drap – eller bare generelt mer ukomfortable liv. De siste ukene har en regntung amerikansk småby med ustabilt strømnett vært toppen av lykke og skrekk.

Netflix-serien «Stranger Things»er en deilig uironisk hyllest til 80-tallet, og til datidas fortsatt dritskumle grøssereventyr.

Det handler om en forsvunnet gutt, hans tre fantastisk lojale og skjønne kompiser, ei jente med overnaturlige krefter, og et statlig laboratorium som driver med noen særs risikable eksperimenter. Ingen barneserie, men en gavepakke til voksne nostalgikere.

Serien lener seg tungt på drømmen om barndommens uskyld, om en verden med mindre informasjon og mange flere mysterier, og om vennskapet som trumfer alt. Ja, og verdens beste storebror.

«Stranger Things» har vært sommerens snakkis i amerikanske nettaviser og blogger, og selv om sesong nummer to ennå ikke er offisielt bekreftet, er det vel ingen som tror at eventyret stopper her. Nylig fortalte serieskaperne at de drømmer om å følge oppveksten til Stranger Things-ungene gjennom en ny sesong hver sommer. Ja takk, vær så snill!

Så la oss gjette litt om fortsettelsen.

NB: Ikke les videre dersom du ikke har sett ferdig første sesong ennå!

Aller først: Eleven er i live, ingen tvil! Hun forsvant sammen med monsteret i siste episode, etter å ha sagt farvel til en sønderknust Mike. Men noen måneder etter på gikk politimann Hop ut i skogen med en boks julemat og de vaffelgreiene hun var så glad i. Jeg tipper at Eleven – den eneste som kan hamle opp med monsteret – meldte seg frivillig som vaktmannskap i «opp ned»-verdenen. Hun skjønte at noen måtte ta jobben med å holde portalen stengt. Og selvsagt kommer hun til å dukke opp igjen!

Hop gjorde en hestehandel med energidepartementet for å redde Will, men akkurat hva avtalen gikk ut på, er uklart. Uansett vet han mer enn oss om portalene og den andre verdenen. Will skjuler også noe, der han går og gulper opp ekle, øgleliknende ting i vasken. Hvorfor hadde både han og Barb en levende slange hengende ut av munnen da de ble funnet, og hvorfor hadde ikke monsteret spist ham? Kanskje fordi ingen av dem egentlig var monstermat? Den siste Will-scenen var et nikk til «Alien»-filmene, og kan tyde på at monsteret har brukt ham som rugekasse. Og nå er det noe svært monsteraktig som svømmer rundt i avløpssystemet.

Hvis det finnes én parallell verden, kan det finnes flere? Kan Eleven reise mellom alle sammen? Hvorfor vet naturfaglæreren så mye?

Jeg tipper den nye sesongen vil avdekke enda mer av hva som skjuler seg både utenfor og innenfor grensene til småbyen Hawkins. Men ikke alt.

Retroserier som «Stranger Things» dreier seg – i likhet med mer renskåren fantasy og Sci Fi – om verdener der vi har mindre oversikt enn i dag. Will & co. kan ikke trekke fram en mobiltelefon og google seg fram til alt de lurer på. Heltene blir de med den livligste fantasien, som klarer å tro på de mest eventyrlige svarene. Kompisgjengen som spiller Dungeons & Dragons i kjellerstua er godt utrustet, for de har levd seg inn i parallelle verdener før. Andre er ikke like tilpasningsdyktige. RIP, fine, men akk så rasjonelle Barb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook