LANG KØ: Køene utenfor Oslo tingrett var lange tirsdag morgen før den historiske rettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
LANG KØ: Køene utenfor Oslo tingrett var lange tirsdag morgen før den historiske rettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Klimarettssaken:

Derfor har vi gått til klimasøksmål

I dag starter norgeshistoriens første klimarettssak i Oslo tingrett. Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf.

Meninger

Verden har allerede blitt én grad varmere enn førindustriell tid på grunn av menneskeskapt, global oppvarming. Det er fort gjort å tenke at én grad ikke er så mye, men allerede rammes millioner av mennesker og store økosystemer av klimaendringene.

Stormene som har herjet både i Karibien og i Stillehavet, men også på Sørlandet her i Norge er eksempler på dette. En ny rapport fra tyske Germanwatch viser at 524 000 mennesker har mistet livet på grunn av ekstremvær de siste 20 årene. Menneskene som har blitt påvirket av disse værkatastrofene tenker nok ikke lenger at én grad er lite.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

At klimaendringene har store konsekvenser var en viktig grunn til at verden i 2015 ble enige om Parisavtalen, med mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader, og strebe for å begrense den til halvannen grad. 22. april 2016 signerte Norge Parisavtalen.

Statsminister Erna Solberg kalte avtalen et historisk vendepunkt, og klimaminister Vidar Helgesen sa at Norge skulle bli en vinnernasjon i lavutslippssamfunnet.

Mindre enn to måneder senere delte regjeringen likevel ut ti nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde, rekordlangt mot nord i Barentshavet, i områder som hittil ikke har vært åpnet for oljevirksomhet. Vi mener dette vedtaket strider mot vår og framtidige generasjoners grunnlovsfestede rett til et sunt og levelig miljø.

I Grunnlovens miljøparagraf, § 112, står det: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Å dele ut nye oljelisenser, som kan innebære norsk oljeproduksjon helt frem til år 2100, er uholdbart, spesielt om vi skal bli en vinnernasjon i lavutslippssamfunnet. FNs klimapanel lanserte i sin nyeste hovedrapport fra 2015 et karbonbudsjett. Dette budsjettet forteller hvor mye olje, kull og gass som kan forbrennes, samtidig som halvannen eller to graders oppvarming unngås.

Budsjettet viser klart at det allerede er fossile brensler enn verden tåler innenfor to graders oppvarming. At Norge gir blaffen i dette, og åpner for leting etter enda mer olje, er det motsatte av å jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Ny oljeutvinning er å gamble på at verdens klimamål ikke nås.

I statens svar til klimasøksmålet trekker de frem Norges suksessfulle klima- og miljøpolitikk, og viser til vellykkede tiltak for å redusere utslippene fra olje- og gassnæringen. At staten velger å trekke frem dette er flaut, men ikke overraskende. Vi liker å se på oss selv som et grønt foregangsland.

Den harde realiteten er at Norge, etter nesten 30 år med «klimapolitikk», har økt klimagassutslippene med over 4 prosent fra 1990 til 2015. Til sammenligning har EU redusert sine utslipp med nesten 25 prosent i den samme perioden.

Hovedkilden til denne økningen er olje- og gassindustrien. Siden 1990 har oljenæringen nær doblet sine klimagassutslipp, og er i dag den største kilden til utslipp i Norge. I tillegg gjør olje- og gasseksporten Norge til verdens syvende største eksportør av klimagasser. Vi eksporterer over ti ganger så mye CO2 som som vi slipper ut i Norge.

Ved å ta tildelingen av disse ti nye oljelisensene til domstolen, kan vi tvinge frem et vendepunkt for klimaet. Det er absolutt nødvendig om vår rett til et sunt miljø ikke skal bli overkjørt. Med de utslippsforpliktelsene Norge og resten av verdens land har meldt inn til FN og Parisavtalen vil verden bli 3-4 grader varmere.

Det er dermed, dessverre, ingen garanti for at Parisavtalen skal sikre at klimaendringene holder seg innenfor målet politikerne har vedtatt. Mye mer må gjøres, og da er det å holde olje under bakken noe av det viktigste.

En analyse av norsk oljeproduksjon utført av Oil Change International, konkluderte med følgende: «Med de foreslåtte og prosjekterte nye olje- og gassfeltene, bryter Norges utslippskurve kraftig med den globale utslippsreduksjonen som trengs for å innfri Paris-målene».

Vinner vi frem med klimasøksmålet kan vi bidra til å endre dette, og bidra til at Norge, en av verdens største olje- og gassprodusenter, viser vei til et grønt skifte gjennom en ansvarlig og ordnet utfasing av oljenæringen.

Samtidig kan en seier bidra til å gi et godt rettsvern for våre miljørettigheter, og forhåpentligvis bidra til at politikerne ikke bryter de grensene grunnloven setter for hva de kan bestemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook