VERDENS STEBARN: Flyktninger fra Mosul lever under elendige kår og går en usikker framtid i møte. Foto: DPA/Scanpix NTB
VERDENS STEBARN: Flyktninger fra Mosul lever under elendige kår og går en usikker framtid i møte. Foto: DPA/Scanpix NTBVis mer

Hovedkommentar: Mosul like ille som Aleppo

Derfor hører vi ikke
om lidelsene i Mosul

Flere hundre tusen sunnimuslimer i Mosul er rammet av krig, matmangel og kaldt vær.

Kommentar

Smak litt på ordene Aleppo og Mosul. Hva kommer deg i hu? Når det gjelder Aleppo tenker du sannsynligvis på tønnebomber, utbombede nabolag, sivile lidelser, lik i gatene og flyktninger på vei til en usikker skjebne. Hva så med Mosul? Ganske sikkert langt mer diffust, men det pågår jo en krig der også. Og terrorgruppa IS (den såkalte islamske staten) kontrollerer mesteparten av byen.

GENERALSEKRETÆR Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors, som besøkte Mosul-området rett før jul, har følgende treffende kommentar:

-Situasjonen i Mosul er like ille som den var i Aleppo. Det er en helt klar parallell når det gjelder sivilbefolkningens lidelser.

Så hvorfor hører og ser vi ikke mer fra oldtidsbyen i det nordlige Irak? Det er flere grunner til det.

DEN IRAKISKE HÆREN har de siste ukene tatt kontroll over rundt 70 prosent av Øst-Mosul og står nå ved breddene av Tigris, elva som deler byen i to. Det er bare innrullerte journalister som får være med under erobringen, og de får stort sett se det de irakiske offiserene ønsker. Derfor ser man sivile som flykter ut av IS-kontrollerte områder, og vi får høre sivile fortelle om IS’ nådeløse brutalitet. Det vi ikke får vite, er at mange sivile som er blitt «frigjort» flykter vestover, inn i områdene IS fortsatt kontrollerer. Det er nemlig sjiamuslimsk milits som stabiliserer områdene irakiske elitestyrker har erobret. Og – enten man liker det eller ikke – mange Aleppo-innbyggere frykter disse militsene mer enn de frykter IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG HER ER VI ved sakens kjerne. Mosul har et sunnimuslimsk flertall, og det er også sunniene som har blitt i byen, ofte av frykt for represalier fra den sjiamuslimske majoritetsbefolkningen ellers i landet og fra kurdere. For mange har IS vært et valg mellom to onder mens andre uforbeholdent har støttet de islamistiske ekstremistkrigerne. Her må vi også huske på at IS ikke bare er okkupant, men også lokalt forankret. At det er IS som bekjempes og at IS-krigerne har støtte fra deler av sivilbefolkningen, gjør at verken vestlige politikere eller medier bryr seg så mye om hva som foregår inne i byen. Her skal det sies at det er vanskelig å få informasjon fordi internettforbindelsen til byen stort sett er brutt og fordi IS slår brutalt ned på de som måtte bruke mobiltelefonens kamera for å rope om hjelp.

Men Vest-Mosul er som Øst-Aleppo. Det er mangel på mat, vann, diesel, bensin, strøm, medisiner og medisinsk hjelp. Sykehusene er overfylt. Ett av dem, al-Salam-sykehuset, er ødelagt etter først å ha blitt beskutt og erobret av irakiske styrker, for deretter å bli gjenerobret av IS og til slutt erobret av den irakiske hæren nok en gang. Mange bygninger er også lagt i grus, ikke minst etter bombing fra irakiske, amerikanske, britiske og franske jager- og bombefly. Sivile er også blitt drept i disse bombetoktene. De får vi høre lite om. Den britisk-baserte organisasjonen airwars.org kan fortelle litt om de sivile ofrene. Flere hundre tusen mennesker befinner seg fremdeles i Vest-Mosul.

DET ER ET TANKEKORS at FN bare opererer med tall på skadde og ikke på drepte under de pågående krigshandlingene. Verdensorganisasjonen kan ikke akkurat skryte av den humanitære og politiske innsatsen i Mosul. Den irakiske hær oppgir heller ikke tall på døde. Men kilder i den hellige sjiamuslimske byen al-Najaf, der kalifen Ali skal være begravd, kan fortelle at det daglig kommer rundt tjue soldatlik til byens gravplass, 40-45 i tidsrom hvor det foregår ekstra harde kamper i Mosul.

Mellom 130 000 og 160 000 Mosul-innbyggere har flyktet ut av byen. Ti til femten tusen befinner seg i det kurdisk-styrte Rojava-området i Syria, resten er stort sett i leire i områdene som grenser mot Kurdistan-regionen i Nord-Irak. Journalister slipper knapt inn. Organisasjoner som Det internasjonale Røde Kors, Røde Halvmåne, UNICEF og UNHCR arbeider i leirene under vanskelige forhold. Det er mangel på mat og medisiner, teltdukene er ofte tynne, og svært få har fått utdelt ovner. For det er kaldt i Mosul, noe også den gjenværende sivilbefolkningen i byen merker. Før jul var det snø.

MENN OG KVINNER blir adskilt når de kommer til leirene. Mennenes fortid skal granskes for å se om de har tilhørt eller sympatisert med IS. De som slipper gjennom nåløyet, får komme inn til familien, de andres skjebne får man ikke vite så mye om. Vilkårligheten rår under slike forhold. Og flyktningene slipper ikke ut av leirene. Det kan kanskje være like bra, for lenger sør står fiendtlig innstilte sjiamilitser og en ikke altfor vennligsinnet sjiadominert irakisk hær.

Norge sender nå medisinsk utstyr for 11 millioner kroner til Irak. Det er ei pølse i slaktetida, men det hjelper jo litt. I mellomtida lider Mosuls befolkning videre – under internasjonal taushet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook