IKKE HELT I BOKS: KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande så ikke akkurat overlykkelige ut over asylbarnløsningen i kveld. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE HELT I BOKS: KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande så ikke akkurat overlykkelige ut over asylbarnløsningen i kveld. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Derfor jubler ikke Trine og Knut Arild

Avtalen er i boks, men prisen ble høy for Venstre og KrF.

Kommentar

Asylbarnavtalen kom endelig i havn. Noen flere barn får bli, men i bytte må KrF og Venstre gå med på andre innstramminger i asylpolitikken.

Ingen så glade ut på pressekonferansen, bortsett fra justisminister Anders Anundsen, som fikk ros av Siv Jensen for å ha stått «fjellstøtt». Joda, det er godt gjort å oppheve alle tyngdelover og stå oppreist etter et så turbulent halvår. Et triks har vært å gjemme seg for pressen. Men Frp måtte i dag i praksis innrømme at Anundsen har gjort en såpass dårlig jobb i asylbarnsaken at de barna han sendte ut i høst og i vinter må få prøvd sakene sine på nytt.

Dette er en seier i selve asylbarnsaken for småpartiene og gode nyheter for de barnefamiliene det gjelder. Og mange i Frp, men kanskje ikke de som roper høyest, syntes i utgangspunktet at dette var rimelig. Men Frp har fått mye igjen for innrømmelsen. Venstre og KrF har måttet betale for å få Frp til simpelthen å rette opp i det de mener er feil som er begått. De har betalt i form av permanente innstramminger som det aldri var snakk om tidligere i prosessen, som at færre vil få familiegjenforening og at flyktninger kan miste flyktningestatus og bli sendt tilbake til hjemlandet dersom situasjonen der endrer seg. Kanskje falt Venstre og KrF for eget grep, da de tydde til ultimatum og tidsfrister. Jo, alle parter hadde dårlig tid, denne saken var ikke god for noen av dem. Men det var Venstre som satte stoppeklokka på foran landsmøtet sitt, uten at truslene om å stanse samarbeidet med regjeringspartiene virket veldig reelle. Det kan ha gitt Frp et overtak i siste innspurt.

Erna ordnet opp til slutt, men hadde liten grunn til å smile. Samarbeidsklimaet er kraftig nedkjølt etter en lang periode med kaos, sterk kritikk, mistillitsforslag, harde ord, ultimatum og tikkende klokker. Hennes lederstil, den delegerende, tillitsfulle, får skryt i mange sammenhenger, men i denne saken burde hun nok ha gått inn tidligere og skåret igjennom.

Konsekvensene av avtalen vil vise seg i nærmeste framtid. Rundt 60 barn, blant andre Shaimaa, vil få sakene sine prøvd på ny opp i mot asylbarnforskriften som regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om før jul, men ikke alle vil få opphold. Noen, som Farida, vil akkurat havne utenfor gruppen av heldige utvalgte selv om også de har bodd i Norge lenge. Det vil komme flere historier. Så lenge barn med sterk tilknytning til Norge fortsetter å sendes ut av Norge, vekk fra skolegang, venner og trygghet, vil asylbarndebatten aldri dø.