Derfor må kontantstøtten beholdes

b>BARNEOMBUDET OG likestillingsombudet søker i Dagbladet (13.7.) å begrunne sitt postulat: «Kontantstøtten må vekk». Jeg savner en mer nyansert tilnærming. Flere forhold taler for det motsatte: Kontantstøtten må beholdes. Hele tiden etter at kontantstøtten ble innført har det vært satset stort på barnehageutbygging. Aldri før har vi hatt en slik statlig ressursbruk på bygging og drift av barnehager. Det er altså ikke noe belegg for å si at kontantstøtten har gått på bekostning av barnehageutbyggingen. Ordningen har derimot gitt større rettferdighet: Småbarnsforeldre som ikke har fått en barnehageplass, har fått økonomisk mulighet til å finne andre løsninger. Dessuten er det viktig å sikre valgfrihet for foreldre. Full behovsdekning skal ikke bety at alle foreldre må velge barnehage.

STATISTISK SENTRALBYRÅS undersøkelser viser bl.a. at mange foreldre ønsker andre løsninger for ett- og toåringene. Under halvparten - 48 prosent - anførte barnehage som ønsket hovedtilsynsform. 13 prosent mente det beste er at foreldrene passer barna selv. 26 prosent foretrakk en kombinasjon av omsorgsløsninger. Kontantstøtten sikrer en valgfrihet svært mange vil beholde: I en fersk undersøkelse som Sentio har utført for KrF, svarer vel 40 prosent at de er uenig i målet om å fjerne kontantstøtten, mens snaut 40 prosent er enig. Blant de under 30 år, som valgfriheten vil angå direkte, er 55 prosent i mot å fjerne ordningen, og bare 19 prosent er for. Jeg er enig i at enkelte grupper barn har spesielt god nytte av å være i barnehage. Forskning viser at det ikke har vært noen nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet etter at kontantstøtten ble innført. For denne gruppen har tvert imot skjedd en reduksjon i bruk av kontantstøtte.

FOR MINORITETSSPRÅKLIGE barn har vi dessverre ingen fersk undersøkelse å vise til. En rapport fra januar 2001 viste en svak nedgang i etterspørselen etter barnehageplass fra enkelte grupper minoritetsspråklige etter at kontantstøtten ble innført. Vi må ha bedre kjennskap til effektene for disse barna. Jeg deler ombudenes bekymring og vil derfor initiere ny forskning for å få oppdatert kunnskap om minoritetsspråklige barns bruk av barnehage og kontantstøtte.

DET ER ELLERS flere forhold som påvirker integrering. Jeg vil minne om at Barne- og familiedepartementet i høst innfører en ny tilskuddsordning for kommunene til språkopplæring for minoritetsspråklige førskolebarn. Kommunene kan benytte tilskuddet både i og utenfor barnehagene, og uavhengig av om barna benytter barnehage eller ikke.