BARN OG SUKKER: Da jeg var barn var søte saker forbeholdt helt spesielle anledninger, skriver presidenten i Legeforeningen. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
BARN OG SUKKER: Da jeg var barn var søte saker forbeholdt helt spesielle anledninger, skriver presidenten i Legeforeningen. Illustrasjonsfoto: Scanpix.Vis mer

Derfor må sukkerforbruket ned

DEBATT: Legeforeningen vil ha lovregulering av markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge.

GODTERI: Da jeg var barn og gikk på kino slukte jeg både godteposen og reklamen for Kinderegg. Godteri var forbeholdt helt spesielle anledninger foruten lørdager. Så heldige er ikke de som vokser opp i dag.

Barn og unge er sårbare og lett påvirkelige overfor reklame og markedsføring. Barn har begrensede muligheter til å vurdere innholdet i hva de spiser og se dette i sammenheng med egen helse.

Hege Gjessing
Hege Gjessing Vis mer

Legeforeningen støtter forslaget om å lovregulere markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge. Vi har et ansvar for å gjøre det vi kan for at dem som kommer etter oss skal få gode liv, like muligheter og de beste forutsetninger for å ha det bra, i en hverdag som ofte er hard og travel. God helse er en av forutsetningene for dette og grunnlaget legges når man er barn. I dag spiser mange barn for mye mat som inneholder sukker og som samtidig er fattige på næringsstoffer som kroppen trenger. Dette øker faren for livstidssykdommer seinere i livet.

Vi utga i år rapporten «Pulsen opp for bedre helse». Et viktig poeng i våre råd er å gjøre befolkningen i stand til å velge riktige typer karbohydrater. Langsomme karbohydrater brytes sakte ned og tas langsomt opp, noe som bidrar til et jevnere blodsukker. Gode kilder til slike karbohydrater er blant annet grønnsaker. Vi mener derfor at regjeringen må fjerne momsen på frukt og grønt.

Historisk har sukkerforbruket økt markant. Fra 15 kilo sukker årlig per person rundt år 1900, til 20 kilo femti år seinere, og hele 43 kilo årlig sukkerinntak i 2000. De siste åra har sukkerforbruket gått noe ned. Vi spiser likevel for mye sukker. Energiinnholdet vi får fra sukker har riktig nok gått ned fra 17 prosent i 2000 til et antatt nivå på rundt 13 prosent i dag. Dette er likevel mer enn de ti prosentene som er anbefalt. Forbruksmønsteret tyder på at det er spesielle utfordringer innenfor enkeltgrupper. Sosiale forskjeller viser seg også i kostholdet. De med lang utdanning og god økonomi spiser sunnere enn de med kort utdanning og dårlig økonomi.

I de systematiske oppsummeringene brukt i «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» (2011) fant man overbevisende eller sannsynlig dokumentasjon for at tilsatt sukker hadde en betydelig innflytelse på risiko for karies, vektøkning, overvekt og fedme. Inntaket av sukker settes også i sammenheng med gallesten, risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og enkelte krefttyper.

Følg oss på Twitter