Audun Lysbakken har vunnet tilbake et medlem.
Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
Audun Lysbakken har vunnet tilbake et medlem. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

Derfor meldte jeg meg inn i SV igjen

Det er politisk. Visst pokker er det politisk.

Meninger

Midt i valgkampen 2015 meldte jeg meg ut av SV, selv om jeg sto på liste for partiet.

Mens ytre høyre herjet, ble jeg oppgitt over et SV som laget liberal sykkelpolitikk mens de ikke klarte å ta en sterkere avstand til et Arbeiderparti som knuste SV i regjering, og et SV som ikke klarte å markere egne gjennomslag som Arbeiderpartiet smykket seg med.

Det var nok en irrasjonell handling, som å gjøre det slutt med den greie kjæresten man ikke er er nyforelska i mer, fordi han kjøpte feil taco-ingredienser. Dog, den greie kjæresten ville aldri sendt en tekstmelding til Jonas Gahr Støre om å bombe Libya.   

Men, jeg klarer ikke tanken på at ytre høyre sitter trygt i regjering i fem år til, godt skreddersydd av den liberale tenketanken Civita. Jeg klarer ikke flere udemokratiske forkortelser som TTIP og TISA, som liberalister sluker rått og sosialdemokratene sier ja til med litt «regulering».  

Jeg klarer ikke å se på at vi har en regjering som liter på dugnadsarbeid blant vanlige folk for å hjelpe flyktninger, mens den tapper velferdsstaten, serverer landets rikeste fem prosent flere goder, og raner pensjonister og uføre og selger unna landet som unger på tombola.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg klarer ikke flere vådeskudd fra et politivesen som ikke ønsker bevæpning, og et land som vil bombe land vi ikke kan uttale navnet på, mens norske offiserer advarer mot.  

Jeg klarer ikke et Storting som glir etter Frp og sikrer et inhumant asylforlik og gir hele verden et bevis på at vi er verdens rikeste og mest ignorante nasjon som ikke strekker ut en arm.  

Jeg klarer ikke mer av et samla Storting som prater om å ta oljekrisa på alvor, uten å ha lyttet til de som siden syttitallet har advart mot konsekvensene av for høyt utvinningstempo, og som sitter med en god omstillingspakke som kunne sikra ingeniørenes framtid, kontra å sende dem ut i arbeidsledighet.  

Jeg klarer ikke en statsminister som bruker olje- og flyktningekrisa til å drive en innstrammingspolitikk som rammer de aller svakeste. Jeg klarer ikke å se på at vi er det siste landet som prøver ut Chicagomodellens sjokkdoktrine som tok knekken på velferdsstaten i de landene som prøvde det før oss.  

Jeg klarer ikke flere hjerteskjærende rop fra folk om at regjeringas asylpolitikk er inhuman, mens de setter sin lit til Arbeiderpartets like politikk, dandert med finere retorikk.  

Jeg klarer ikke flere vitser rundt Listhaugs kommentar om gullstol, mens Jonas Gahr Støre modererer seg med ordet «restriktiv».   Alt dette, er det ett parti på Stortinget som kjemper imot.

Og derfor meldte jeg meg inn i SV igjen. Fordi jeg og de aller fleste trenger det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook