KONKURSKONGE: Håvard Nyvold er inne i sin fjerde konkurskarantene. Han er politianmeldt for gjentatte brudd på regnskapsloven, manglende regnskapsførsel og manglende innlevering av selvangivelse. Alle anmeldelser er henlagt av politiet. Mange har gått på tap i hans kjølvann. Foto: Privat
KONKURSKONGE: Håvard Nyvold er inne i sin fjerde konkurskarantene. Han er politianmeldt for gjentatte brudd på regnskapsloven, manglende regnskapsførsel og manglende innlevering av selvangivelse. Alle anmeldelser er henlagt av politiet. Mange har gått på tap i hans kjølvann. Foto: PrivatVis mer

Hemmelighold beskytter skurkene:

Derfor navngir vi konkursgjengangerne

Når sjansen for å bli straffeforfulgt er liten, er åpenhet samfunnets viktigste våpen mot useriøse.

Kommentar

Dagbladet publiserer i dag et register over 638 personer som har aktiv konkurskarantene. Dermed åpnes konkursregisteret for aller første gang.

Konkursregisteret, som drives av Brønnøysundregistrene, er i praksis hemmelig. Det kreves fullt personnummer for å få vite om en gitt person har karantene. Noen liste får man ikke. Historiske karantener får man heller ikke.

Dagbladets register utgjør 95 prosent av dem som har karantene, forbud mot å være daglig leder eller styreleder i selskaper, akkurat nå. Hvordan vi har fått tak i denne informasjonen, framgår til slutt i denne kommentaren.

Hvorfor navngir vi de som har konkurskarantene? Fordi mange har et legitimt behov for å vite hvem de er og beskytte seg mot dem. Ikke alle er store skurker, men noen av dem er faktisk det. Og hvem vil hyre et firma der eksempelvis ingen fører regnskap?

Mye konkurskriminalitet blir aldri etterforsket. Det er ikke bra. Vi må likevel erkjenne at politiet aldri kan ta alle. Men at samfunnet aktivt skal beskytte folk som er uegnet til å drive forretningsvirksomhet eller som bevisst bedrar andre, behøver vi ikke godta. Misligheter blomstrer i mørke kroker. Åpenhet er et bolverk mot økonomisk kriminalitet.

Åpent etter loven

Det absurde er at konkursregisteret ifølge loven skal være åpent for «enhver». Men verken offentlige innkjøpere eller vanlige forbrukere har tilgang til folkeregisteret. Hvordan skal de da sikre seg mot konkursrytterne?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en serie artikler har Dagbladet beskrevet samfunnets tap og uskyldige ofres tragedie i møte med konkursryttere. Før jul brakte vi en historie om personer med henholdsvis toårig konkurskarantene og livslangt næringsforbud som skaffet seg innpass på en kommunal byggeplass. Kommunen fikk kunnskap om forholdet via Dagbladet.

Selv når konkursgjengangere opptrer med stråmenn i formelle roller, er det lettere å lete fram juksemakerne når man har innsyn i registeret.

Konkursrådet foreslo for 15 år siden «å gjøre avgjørelser om konkurskarantene lettere offentlig tilgjengelig ved publisering i Norsk Lysingsblad og eller på Internett.»

Hos Regjeringen gikk forslaget i bøtta.

Storbritannia hadde på dette tidspunkt – i 2003 - allerede etablert et åpent register på nett.

Regjeringens jobb

Etter Dagbladets sak fra den kommunale byggeplassen våknet Arbeiderpartiet opp etter en lang dvale. De hanket inn et anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen om å åpne konkursregisteret.

Nå er det viktig at regjeringen følger opp. Det er avgjørende at det da også offentliggjøres hvem som er ilagt næringsforbud ved dom – de aller mest alvorlige sakene. Næringsforbud er det – uforståelig nok - absolutt umulig å få innsyn i.

Også innsyn i historiske karantener må vurderes.

I mellomtida tilbyr Dagbladet folk flest en mulighet til å sjekke hvem som har karantene. Det er et tidsbilde akkurat nå. Og for første gang har Brønnøysundregistrene gitt ut opplysninger om utløpsdato for karantenene.

LES ALLE KONKURSSAKENE HER