MODIG: Dalai Lama er flere ganger mottatt i Det hvite hus hos president Barrack Obama, sist nå i februar. Her i 2010, samme sted.  Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Scanpix
MODIG: Dalai Lama er flere ganger mottatt i Det hvite hus hos president Barrack Obama, sist nå i februar. Her i 2010, samme sted. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB ScanpixVis mer

Derfor ønsker jeg Dalai Lama velkommen

Regjeringens og presidentskapets oppførsel er skammelig.

Meninger

Onsdag 7. mai kommer fredsprisvinneren Dalai Lama til Oslo på et privat besøk for å markere at det er 25 år siden han mottok Nobels fredspris. Jeg ser det som helt naturlig at også representanter fra det politiske Norge møter Dalai Lama ved denne anledningen, selv om det kan få følger for Norges forhold til Kina. Norge må aldri oppfattes å gå på akkord med vårt budskap om solidaritet med dem som kjemper kampen for menneskerettigheter.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Dalai Lama er et ikon for kampen for menneskerettigheter og menneskeverd, og fredsprisen fikk han for å ha stått i spissen for den ikkevoldelige motstanden mot Kinas okkupasjon av Tibet. Nobelkomiteen la i sin begrunnelse vekt på at «Dalai Lama bygger sin fredsfilosofi på ærefrykt for alt levende og på tanken om et universelt ansvar som omfatter så vel menneskene som naturen», og at han har gitt «konstruktive og fremtidsrettede bidrag til både mellomfolkelige konflikter, menneskerettighetsspørsmål og verdens miljøproblem».

Dalai Lama har ved tidligere besøk i Norge blitt møtt av representanter for regjering og øvrig politisk ledelse, mens både statsminister, utenriksminister og Stortingets presidentskap nå nekter - eller, som det heter i media, «ikke har tatt stilling til» - om de vil møte ham. Det er rett og slett skammelig, og jeg håper i det lengste at regjeringens representanter vil falle ned på at menneskerettigheter tross alt er viktigere enn handelsinteresser.

Stortingets Tibet-komité, sammensatt av representanter for alle partiene på Stortinget, ser det som naturlig å invitere Dalai Lama til Stortinget for å møte det politiske Norge. Dalai Lama er et ikon i kampen for menneskerettigheter og menneskeverd, og jeg mener det er en selvfølge at vi som folkevalgte representanter ærer Dalai Lama ved å møte ham.

Da Dalai Lama besøkte USA i februar i år, ble han invitert til Det hvite hus hvor han hadde samtaler med president Obama. Obama trosset med dette kinesiske myndigheter som på forhånd hadde advart mot besøket. Det var for Obama viktigere å markere støtte til det tibetanske folk. Samtidig understreket Obama at USA ikke støtter Tibets krav om uavhengighet fra Kina.

En tilsvarende tilnærming kunne norske myndigheter valgt, i stedet for å bøye hodet for kinesiske myndigheter og demonstrere for hele verden at fredsnasjonen Norge setter handelsinteresser foran menneskerettigheter. Som Harald Stanghelle så treffende skrev det for noen dager siden: «Men nå fornektes Dalai Lama - som denne vinteren av tidsskriftet Fortune ble kåret til verdens fremste og mest inspirerende ledere "i en tid som hungrer etter lederskap" - av et storting som ellers soler seg hemningsløst i Nobel-glansen. Kontrasten til dissidentenes mot er avgrunnsdyp.»

Hvilket mot er det vi hedrer gjennom et møte med Dalai Lama? Tibetanere har over et halvt århundre vært undertrykt av kinesiske myndigheter, og menneskerettighetssituasjonen i Tibet er på ingen måte akseptabel. La meg ta noen få eksempler: En kan bli fengslet bare for å ta en telefon til feil person. Og rapportering fra demonstrasjoner kan gi lengre fengselsstraffer enn deltakelsen i seg selv.

Mange tibetanere har blitt arrestert, ofte på vilkårlig grunnlag. Lærere, studenter, poeter, munker, nonner og miljøaktivister har av ulike grunner blitt sett på som en trussel av kinesiske myndigheter. Tibetanske forretningsmenn har blitt anklaget for å støtte tibetanske frigjøringsbevegelser, fått konfiskert midler og blitt sendt i fengsel på livstid. Mange desperate tibetanere har satt fyr på seg selv som et siste og ekstremt virkemiddel for å demonstrere mot et undertrykkende regime. Ifølge en rapport fra The International Campaign for Tibet i 2013 hadde over 120 tibetanere demonstrert ved å sette fyr på seg selv bare i den siste fireårsperioden.

Dalai Lama har vært i Norge ti ganger tidligere. Denne gangen henvises han til et nøytralt møterom. I Lagtingsalen, som ellers er åpen for alle typer besøk, får han ikke komme. Og han får etter alt å dømme verken møte statsministeren, utenriksministeren eller stortingspresidenten. Stortingets presidentskap ville til og med nekte fredsprisvinneren å benytte hovedinngangen på Løvebakken, men har nå tatt til fornuft. Heldigvis.

Slik kan vi ikke oppføre oss overfor en fredsprismottaker og et menneskerettighetsikon. Som leder i Stortingets Tibetkomite har jeg tenkt å opptre akkurat som når jeg er vertskap for andre møter på Stortinget: Jeg vil hilse Dalai Lama og hans følge velkommen på Løvebakken, gå inn hovedinngangen og finne et rom for å avholde et møte - og da i et rom som egner seg for en tidligere fredsprisvinner.

Til slutt: Handel er viktig, og relasjonen til kinesiske myndigheter skulle vi alle sett var bedre. Men hvilken pris er vi villig til å betale for å bedre relasjonen? Ønsker vi at kinesiske myndigheter skal diktere hvem vi inviterer til Norge og hvordan vi i vårt eget land skal behandle våre prominente gjester? Hva blir det neste?

Som Dalai Lama selv sa det sitt nobelforedrag i 1989: «For if we each selfishly pursue only what we believe to be in our own interest, without caring about the needs of others, we not only may end up harming others but also ourselves.» Det er ord vi alle bør legge oss på minnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook