ONDT BLOD: Ola Borten Moe og hans allierte var med på å avsette Liv Signe Navarsete som partileder. På en hyttetur ble det sendt en ufin tekstmelding til Navarsete. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
ONDT BLOD: Ola Borten Moe og hans allierte var med på å avsette Liv Signe Navarsete som partileder. På en hyttetur ble det sendt en ufin tekstmelding til Navarsete. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

«Vi har lyst på fitta di»

Derfor reagerer mange kvinner så sterkt på meldingen til Navarsete

Dette var ikke en hvilken som helst grisemelding eller hyttetur.

Kommentar

Det er et døgn til deadline. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt han vil politianmelde den grove meldingen Liv Signe Navarsete mottok en sein kveld for to år siden, hvis ingen melder seg innen onsdag.

Trusselen om politianmeldelse er en av flere trekk i denne saken som er blitt diskutert heftig i sosiale medier og dels latterliggjort. Det virker som det er ganske bred enighet om at meldingen var langt over streken for akseptabel oppførsel av voksne menn, men mange synes likevel det får være måte på oppstyr for en to år gammel melding som er sendt i fylla på en hyttetur.

Motreaksjonene er nær sagt som vanlig blandet med kritikk av for massiv mediedekningen, men også av hele metoo-kampanjen. Nå har det gått for langt. Hvorfor kunne ikke Navarsete bare ha smelt tilbake med en like røff melding, eller latt det ligge etter så lang tid? Har kvinner blitt snøfnugg, hele gjengen?

- IKKE MEG: Én av disse ti mennene sendte den grove sexmeldingen til Liv Signe Navarsete høsten 2016. Video: Ingrid Cogorno (NTB Scanpix / Shutterstock) Vis mer

I den omfattende dekningen er det lett å miste av synet hva saken handlet og handler om. Den sprakk først i Nationen for et par uker siden. Etter en vinter med metoo-avsløringer i nesten alle partier, bedyret Sp at de ikke hadde hatt et eneste varsel. Så viser det seg at ikke bare var det uriktig; de hadde fått en sak som to år seinere truer med å rive partiet i filler.

Senterpartiet hadde fått et varsel fra selveste Liv Signe Navarsete, partilederen som hadde gått av etter lang tids strid med en fløy i partiet. Og varselet omhandlet nettopp disse sentrale partifellene, blant annet et par ordførere og ikke minst nestleder Ola Borten Moe.

Hva hadde partiledelsen gjort? Ingenting. Varselet ble ikke tatt på alvor.

Det burde ikke overraske at varselet etter en slik håndtering vokste til en verkebyll blant dem som kjente til det, og til slutt sprakk da ledelsen nektet for at varselet overhodet forelå.

Dette var ikke en hvilken som helst grisemelding i fylla. På hytta den kvelden var samlet en gjeng nære venner og partikamerater, som hadde vært sterkt medvirkende til Navarsetes avgang. Og fra denne hytta tikket det inn en melding: «Vi har lyst på fitta di.»

Det er rimelig å anta at meldingen var inspirert av noe som hadde foregått på hytta den kvelden. Selv om man ikke skal se bort fra at Navarsete var et helt tilfeldig valgt offer for en ubetenksom guttestrek, gjør historien det mindre sannsynlig, det må man vel kunne være enig om. Her var det ondt blod.

Etter at Nationen omtalte saken, forlangte særlig Sp-kvinner at partiledelsen nå endelig skulle rydde opp. Men også landsdeler sto mot hverandre. Eller for å si det sånn, mot trønderne på hyttetur.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga krevde at alle de ti deltakerne skulle suspenderes inntil saken var oppklart.

Forslaget ble møtt med oppsiktsvekkende følelsesladet kritikk i sosiale medier. Flere nølte ikke med å trekke paralleller til den tyske okkupasjonsmakta som sist praktiserte kollektiv straff. Dette er peak #metoo, skrev en. Hva har de ti til felles bortsett fra at de alle er menn? Spurte en annen.

Hagas forslag handlet ikke om straff, men om et midlertidig tiltak for å håndtere en svært vanskelig situasjon for partiet. En suspensjon fra partiverv var åpenbart en løsning når sentrale organer skulle behandle hytteturen hvor flere tillitsvalgte deltok.

Det som av opptil flere, selv jurister, ble omtalt som hysterisk og uhørt, var så innlysende at Ola Borten Moe selv trakk seg fra sine verv. Han har sagt at så lenge saken ikke er oppklart, det vil si at partiet ikke vet hvem som var avsenderen, kan han ikke fungere i sine verv.

Da legger Ola Borten Moe sin politiske framtid i potten.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum innser at partiet likevel ikke kan få svar på hva som skjedde. Derfor varslet han at saken vil bli meldt til politiet hvis ingen melder seg innen onsdag.

Igjen reagerte mange med spott og spe. Jusprofessor Alf Petter Hageberg ved Juridisk fakultet i Oslo kalte det parodisk «å bruke tid på dette sludderet» og mente folk måtte slutte å være så lettkrenket. Han sammenliknet det med at han selv kunne bli plaget av tigging og telefoner fra journalister på kveldstid.

Til det er å si at professoren kan ha rett i at politiet ikke bør prioritere denne meldingen, men tar feil når han avviser at den har noe hos politiet å gjøre. Liknende meldinger er blitt både bøtelagt og dømt. Dagens regjering satser på å bekjempe netthets og har opprettet en egen politienhet med det formål. En mann i Fauske måtte for et par år sida ut med 15000 kroner for en truende melding til undertegnede.

Jeg tror ikke, i motsetning til hva jusprofessoren synes å mene, at sjikane i fylla fra folk man kjenner er unntatt.

Vedums varsel om å gå til politiet må sees som en markering av hvor alvorlig partiet ser på saken. Skulle politiet henlegge anmeldelsen, kan Vedum likevel ikke toe sine hender og bare gå videre. Det vet han nok. Og nå har han også en nestleder som sier han ikke kan fortsette om saken ikke blir løst.

Det er i det hele tatt endt opp i en håpløs krise for Senterpartiet. Leksen er at det kunne vært unngått om man hadde giddet å bry seg om at partifolk sender slibrige meldinger i fylla til partikolleger.

Den viktigste leksen er ikke å la mektige folk slippe unna. Selv om du er redd dem. Det gjelder i alle partier. Alle har feilet. Noen utrolig nok også i etterkant.

Denne saken er et godt eksempel på hvordan reaksjonene på metoo-varsler så ofte bommer på sakens betydning. Veldig mange kritikere blir raskt formelle og rent tekniske: Er det straffbart? Kan det bevises? Hva med rettssikkerheten? Kontradiksjon?

Selv om sakene må behandles på en måte som sikrer at alle parter blir hørt, handler det i de fleste tilfeller om oppførsel som rammes av privat regelverk og normal folkeskikk. Overgrep skal normalt rettsapparatet ta seg av. Metoo er en reaksjon på at dårlig oppførsel verken har møtt sanksjoner, eller fordømmelse. Det har vært en del av en ukultur som både menn og kvinner har akseptert og forholdt seg til, gjennom ulike strategier.

Det har i mange tilfeller vært saker som kunne vært rettsforfulgt, men slike saker når så å si aldri fram i rettsapparatet. Derfor grenser det til grov kunnskapsløshet når sakene fnyses av i sosiale medier med at de ville blitt henlagt på et blunk av politiet.

Ja, det skjer ustoppelig, selv ved anmeldelser om alvorlige overgrep, så det er absolutt ingen bevis for at saken ikke er alvorlig.

Det er heller ikke slik at det må være snakk om voldtekt og overgrep før det er ugreit. Du må ikke ha vært stalker over lengre tid før meldingene er ugreie.

Forsøket på rettsliggjøringen av metoo-varsler er påfallende, også her i Norge. Det er en måte å avvise debatten på, og sier samtidig at disse forholdene skal reguleres av en domstol. Det er problematisk. Det betyr i praksis at de ikke blir håndtert.

Dette tror jeg er grunnen til at mange kvinner kjenner seg igjen i denne saken. De er lei av bortforklaringene og omskrivingen av hva som egentlig foregår. De skjønner hva Navarsete sa til VG: Det de egentlig mente var å fortelle meg at jeg er en dritt.

Mens noen ser en uskyldig grisemelding sendt i fylla, ser andre det som del av hvordan kvinner omtales og behandles. Metoo har gitt kvinner et verktøy til å si ifra, og det ser jeg blir brukt i debattene rundt Senterpartiet og tekstmeldingen. Det er verken hysteri eller parodisk. Det er stemmer som må lyttes til, selv om det er uvant å ta dette på alvor.

Altså betyr ikke det å gripe til formaliteter at man nødvendigvis forholder seg til sakens realiteter. Å beskylde Åslaug Haga for å være like ille som okkupasjonsmakta, eller å bruke sin professortittel til å komme med følelsladete meninger som ikke har med faget å gjøre, er vel ikke et fruktbart tilsvar til verken saken i Senterpartiet eller metoo. Heldigvis har jeg sett mange jurister som har fremmet bedre faglig begrunnete synspunkter.

For Senterpartiet er det helt prekært å komme til bunns i saken. Det handler om partiets fremtid i og med at så mange sentrale aktører er involvert.

For alle andre gjelder det å se forskjell på hyttetur og maktmisbruk. Det er ikke sånn at alle hytteturer er som den hvor du gjorde noe dumt, eller at alle kvinner skal tåle de meldingene du har fått en gang fra noen dårlige venner.

Det gjelder å se at slike saker, selv om de er gjenkjennelige, skjer i en kontekst, en sammenheng, som gjør at de må vurderes litt annerledes enn om ti russegutter hadde sendt en ufin melding til læreren sin.

Dette er ikke så viktig som atomkrig og fred i Syria. Men av alle de viktige sakene mediene skriver om, er det en av de viktigste akkurat nå.