KLART NEI: Lærernes nei til ny arbeidstidsavtale er rungende. Rekordmange deltok i uravstemningen og nær tre av fire stemte nei. Her Elisabeth Leth-Olsen (rødt skjerf), lærer på Brundalen skole i Trondheim, i en demonstrasjon mot KS i slutten av mars. Foto: Ole Morten Melgård
KLART NEI: Lærernes nei til ny arbeidstidsavtale er rungende. Rekordmange deltok i uravstemningen og nær tre av fire stemte nei. Her Elisabeth Leth-Olsen (rødt skjerf), lærer på Brundalen skole i Trondheim, i en demonstrasjon mot KS i slutten av mars. Foto: Ole Morten MelgårdVis mer

Derfor sa lærerne egentlig nei

Frykten for kontortid er ikke den viktigste grunnen til at det blir lærerstreik.

Kommentar

«Vi undervurderte stemningen blant lærerne», sa leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet til pressen da hun i dag presenterte resultatet av uravstemningen blant medlemmene.

Det blir lærerstreik i hele landet — unntatt i Oslo, der hennes fylkeskommunale kollega Terje Vilno har forhandlet fram en bedre avtale enn Lied klarte sentralt.

Stridens kjerne er først og fremst bestemmelsen som i forslaget til ny arbeidstidsavtale sier at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag. Den praktiske endringen for lærerne varierer, særlig i grunnskolen har mange allerede liknende dager. Motstanden skyldes like mye prinsippet om innskrenket fleksibilitet i et yrke der lange dager, krevende undervisningstimer og mye kveldsarbeid uansett er nødvendig. Muligheten til i stor grad å bestemme selv når og hvor det omfattende for- og etterarbeidet skal foregå, er nettopp noe av det som har lokket mange til jobben. For mange er fleksibiliteten del av lærernes sjel.

Rekordmange, to av tre medlemmer, har sagt sin mening gjennom stemmeseddelen. Nesten tre av fire av dem sa nei. Det er selvsagt et nederlag for forhandlingsleder Lied og Utdanningsforbundets ledelse, som anbefalte avtalen. En stor lærerstreik var nok heller ikke det regjeringen ønsket seg, da de gikk til valg på å løfte lærerne. Men først og fremst er det en krystallklar beskjed fra landets mange lærere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vi undervurderte mistilliten KS har skapt blant lærerne — en mistillit som har bygget seg opp over tid og som toppet seg med det ekstreme kravet fra KS-styret i vinter,» sa Lied også.

Mistilliten til KS har vært der lenge, engasjementet foran dette lønnsoppgjøret minner mest om engasjementet i 2003, da kommunene skulle overta forhandlingsansvaret fra staten. Siden den gang har lærernes lønnsutvikling sakket akterut, streik er nær regelen i hvert hovedoppgjør, hver tredje nyutdannede lærer slutter etter få år og det er alarmerende lave søkertall på lederstillinger i skolen. Årets utspill fra KS om kontortid og utvidet skoleår blir tolket som sterk mistillit fra arbeidsgiveren.

Frykten for kontortid og en verre skolehverdag er ikke hovedgrunnen til den rungende protesten fra lærerne. Det er retningen. Et kraftig lærerløft til fordel for drømmelæreren var regjeringens viktigste valgkampløfte. Nye krav til fagutdanning, mer etterutdanning og lengre utdanningsløp blir av enkelte tolket som en mistillit til de lærerne som allerede er i skolen. Mer fleksibilitet er regjeringens mantra i forslaget til ny arbeidsmiljølov. Kommunenes krav om mindre fleksibilitet oppfattes som mistillit til lærerne. Konsekvensen ble offentliggjort en time før Utdanningsforbundets pressekonferanse.

I den ferske OECD-studien Teaching and Learning International Survey (TALIS) oppgir nesten alle norske lærere, 95 prosent, at de trives på jobben. Det tyder på at vi har motiverte lærere som brenner for å gjøre en god jobb. Men lærerne opplever en tillitssvikt i samfunnet: bare en av tre lærere sier i den samme undersøkelsen at de opplever at læreryrket blir positivt verdsatt. To av tre lærere opplever altså at samfunnet ikke setter pris på jobben de gjør.

«Vi undervurderte nok at medlemmene våre mente det var for liten sikkerhet for at lærerne kunne være trygge på at de ikke ble detaljstyrt,» sa Lied på pressekonferansen.

Det var sannsynligvis pressekonferansens mest interessante ord. De handler om tillit. Om detaljstyring. Om usikkerhet. Om lærere som ikke opplever den tilliten som de ønsker seg, en tillit som sikrer den friheten de føler at de trenger for å kunne jobben sin best mulig. Det er alvorlig. Særlig for alle som ønsker seg flere drømmelærere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook