KOMMENTARER

Derfor sier lærerne «ja» denne gangen

Mange har stått fram med sin ja-stemme på Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene».

UTÅLMODIGE FORELDRE:  I 1954 streiket lærerne i Oslo i 33 dager for høyere lønn. Her demonstrerer foreldre utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må gjøre noe for å få skolen i gang igjen. Ridende politi måtte til for å holde styr på mengden av engasjerte foreldre. Foto: NTB / Scanpix
UTÅLMODIGE FORELDRE: I 1954 streiket lærerne i Oslo i 33 dager for høyere lønn. Her demonstrerer foreldre utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må gjøre noe for å få skolen i gang igjen. Ridende politi måtte til for å holde styr på mengden av engasjerte foreldre. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Mens historikeren Harald Berntsen i et debattinnlegg i Klassekampen før helga anbefalte fagforeningsbevisste lærere å si nei, blåser nok vinden i klar ja-retning dagen før uravstemningens siste frist, som er 9. september. En av dem som har skiftet standpunkt begrunner det på Facebook med følgende: Lærerne har streiket seg fram til en litt bedre avtale. Lærerne oppnådde å stoppe et offensivt KS. Lærerne vant opinionen og fikk støtte både av mediene og folk flest. Et nytt nei vil bare bli en ørkesløs protest.En annen sier at «et nei er å åpne for et grundig tap». Ingen ser ut til å juble for den nye avtalen, men en blanding av usikkerhet, realistiske forventninger og kamptretthet preger bildet. En har lyst til å stemme «nei», men gir samtidig uttrykk for at hun forstår argumentene for «ja». Det kan også se ut som om mange har protestert mot forhold som også sto i den gamle avtalen. Helt siden 2006 har det blitt avtalt alternative arbeidstidsavtaler lokalt. Det er også klart at rektorene på mange videregående skoler ikke har benyttet den gamle avtalens muligheter fullt ut. Harald Berntsen skriver at kjernen i lærerstreiken har vært motstand mot å styrke den lokale styringsretten til skolelederne over lærernes daglige arbeidstid. Streiken var et første slag i den internasjonale kampen om fagbevegelsen og kollektivavtalene. Lærerorganisasjonenes forhandlingsledelse har, slik han ser det, anbefalt en avtale som flytter spørsmålet om arbeidstidsordningene ned på lokalt nivå. Først etter forhandlingsbrudd lokalt og forsøk på tvisteløsning på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, inntrer lærernes veto. Han frykter at KS dermed har lykkes i å svekke organisasjonenes sentralledd. Det er ingen tvil om at både KS og regjeringens arbeidsminister Robert Eriksson ønsker færre sentralt avtalte hindringer. Slik sett har Berntsen rett. Men at et flertall av lærerne følger hans anbefaling om å stemme nei er lite trolig. Mange har alt lokale arbeidstidsavtaler som de er fornøyd med. Ikke alle lærere er like fagforeningsbevisste som Berntsen. Ikke alle liker å streike i det uendelige. Det er nærmest blitt tradisjon for at en lærerstreik er en politisk ytring, en demonstrasjon, siden det er så vanskelig å vinne noe på en streik i offentlig sektor. Målet blir ofte økt forhandlingsstyrke ved neste korsvei. Unntaket er faktisk resultatet av streiken denne gangen. De fleste mener lærerne vant og at KS gikk på et smertelig nederlag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer