GA OPP:  Kjell Gustumhaugen sluttet som barnehagelærer. Her forteller han hvorfor. Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix
GA OPP: Kjell Gustumhaugen sluttet som barnehagelærer. Her forteller han hvorfor. Foto: Tor Richardsen / NTB ScanpixVis mer

Derfor sluttet jeg i barnehagen

Barnehagen er ikke et sted der alle kan jobbe. Å tenke sånn har gått ut over kvaliteten.

Meninger

Jeg er ikke opptatt av antall voksne på jobb. Misforstå meg rett, vi kan aldri bli nok voksne, men jeg lever godt med den normen som er så lenge de voksne er mentalt til stede og først og fremst er sammen med barna.

Jeg er ikke opptatt av at vi får så dårlig betalt. Lønna skulle gjerne vært høyere, men jeg klager ikke med kun tre års utdannelse.

Jeg er ikke opptatt av at det er dårlig tid og hektisk arbeidshverdag. Slik er det med barn, du må henge i for å henge med.

Jeg er ikke opptatt av at det er en fysisk slitsom jobb. Unger kommer stort sett med lyd og energi.

Jeg er ikke opptatt av at det er så få menn. Jeg er mer interessert i hodene, hvordan de tenker, hvem de er og hvordan de er med barn.

Det er helt andre årsaker til at jeg sluttet som barnehagelærer, først og fremst disse punktene:

Altfor stor andel medarbeidere uten grunnleggende barnehagefaglig kompetanse. Små barn er ikke som andre barn, skal du jobbe i barnehage må du kunne dine barn.

Som pedagog har jeg et større veiledningsansvar enn hva jeg er utdannet til. Det kan ikke være mitt ansvar å veilede i både hverdagslige situasjoner og samtidig gjøre folk kjent med hvordan samfunnet vårt tenker om små barn og barnehageinnhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kompromisspedagogikken råder: Som pedagogisk leder i barnehagen må du mestre balansen mellom å være pedagog for barna og leder for voksne uten nødvendig kunnskap. Min erfaring er at det blir et kompromiss på begge områder fordi lederoppgavene tar tiden vekk fra barna og fordi lederoppgavene er større enn hva min kompetanse tilsier.

Vi bedriver underskuddspedagogikk: Balansen mellom leder- og pedagogoppgavene gjør at det blir vanskelig å få tid til sammenhengende kvalitetsarbeid med barn med spesielle behov, foreldresamarbeid, samarbeid med andre etater og andre viktige områder som ikke bare handler om å få hjulene inne på avdelingen til å gå rundt.

Det er en generelt svak refleksjonskultur: Det blir vanskelig med felles kritisk blikk på egen praksis når personalgruppen ikke har en felles faglig grunnforståelse å snakke sammen ut fra.

Motivasjonen for å jobbe i barnehage er sterkt varierende.

Vi lever i et samfunn som har hatt for vane å tenke at barnehagen er et sted hvor alle kan jobbe, slik kan det ikke være når vi endelig har begynt å snakke om kvaliteten på det pedagogiske innholdet.

Jeg er i mindretall som fagperson: Som pedagogisk leder risikerer du å miste deg selv som fagperson fordi du til slutt jobber med «alt annet» og må veilede på et nivå som handler om andre ting enn hva det burde handlet om.

Samlet sett er disse utfordringene, som jeg ser som sentrale utfordringer for hele sektoren, grunnen til at jeg sluttet som barnehagelærer.

Det snakkes om et nytt barnehageløft, for meg trenger vi kun ett løft: Flere barnehagelærere til de minste, flere kompetente ansatte med barnehagefaglig kompetanse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook