SPLITTER SVERIGE: Økonomiens tapere har flokket til Jimmie Åkessons Sverigedemokraterna, som ligger an til å bli større enn Moderaterna. Men Ulf Kristersson kan fortsatt bli ny statsminister etter valget på søndag. Her er de i partilederdebatt for noen dager siden med blant andre Centerpartiets Annie Lööf. Foto: TT
SPLITTER SVERIGE: Økonomiens tapere har flokket til Jimmie Åkessons Sverigedemokraterna, som ligger an til å bli større enn Moderaterna. Men Ulf Kristersson kan fortsatt bli ny statsminister etter valget på søndag. Her er de i partilederdebatt for noen dager siden med blant andre Centerpartiets Annie Lööf. Foto: TTVis mer

Svensk valgdrama

Derfor stemmer så mange på Jimmie Åkesson. Og det skyldes ikke bare det du tror

Innvandring får skylda, men forskere har en annen forklaring.

Kommentar

En frustrert leser, en svenske bosatt i Oslo, klaget over den norske dekningen av valget i Sverige. Hun mente det var altfor lettvint å peke på innvandring som den ene dominerende forklaringen på de siste års store velgervandring i nabolandet. Hun mente til og med at jeg nærmest løp Sverigedemokraternas ærend når jeg så innvandring som et altoverskyggende tema.

En slik beskyldning skal jeg ta på alvor, selv om jeg er mer vant til den motsatte kritikken. Riktignok har jeg også skrevet om kutt i velferdsytelser, om skatteletter, privatisering og økende ulikhet, om sosialdemokratenes fall og Moderaternas politiske spagat. Men det har handlet mest om innvandringsspørsmål, det må innrømmes.

Det er vi ikke alene om blant utenlandsk presse som jevnt over stiller de samme spørsmålene; hva har skjedd med de liberale svenskene? Har de gått fra å være Europas mest åpne og gjestfrie til å bli de mest nasjonalistiske?

En ny forskningsrapport gir min svenske leser dels rett. I «Ekonomiska förlorare och politiska vinnare: Svenska extremhögern» hevder tre forskere, basert på data fra svensk statistisk sentralbyrå, at Sverigedemokraternas framgang skyldes særlig to omveltninger som i nyere tid har hatt dramatisk innvirkning på svenskers økonomi. Den ene var den borgerlige regjeringen Reinfeldts innføring av en beinhard arbeidslinje, som blant annet medførte kutt i trygder og sykelønnsordningen. Den andre var den internasjonale finanskrisa i 2008 som rammet Sverige og svenskene mye hardere enn Norge.

Reinfeldts omlegging resulterte i løpet av kort tid i en merkbar økende ulikhet, mellom dem som hadde utdannelse og sikre jobber og de som hadde en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, eller sto helt utenfor. Finanskrisa forsterket tendensen som bidro til det populære politiske begrepet «utenforskapet», en gruppe politikerne var svært bekymret for i forrige valg.

Det hadde de all grunn til, også for sin egen del. Denne velgergruppen har i stor grad blitt fanget opp av SD, særlig på bekostning av sosialdemokratene som går mot et historisk dårlig valg. Forskerne finner ingen sammenheng mellom SD-framgang og et høyere innslag av innvandring, verken geografisk eller yrkesvis. Framgangene er knyttet til inntekt og sysselsetting, mener de å dokumentere.

Ikke alle bøyer seg for forskernes konklusjoner. Straks funnene ble publisert i en debattartikkel i Dagens Nyheter tidligere i uka, kom det sterke reaksjoner. Valgeksperten Markus Uvell mener funnene er banale og konklusjonene tvilsomme. Selvsagt behøver det ikke være en sammenheng mellom innvandringstetthet og innvandringsmotstand, like lite som folk som vil ha strengere straffer nødvendigvis bor i de mest kriminelle områdene, skriver han i et svar. Uvell peker dessuten på at SD de siste åra har fått økt oppslutning blant folk med høyere utdanning og høy inntekt. Han fastholder at SDs framgang først og fremst skyldes innvandringsmotstand.

Det er unektelig vektige innvendinger. Samtidig viser svært ofte valgundersøkelser, altså målinger av hvorfor folk stemte som de gjorde, at begrunnelsen ikke alltid er knyttet til sakene som har vært mest fremme i mediene under valgkampen.

Som Bill Clintons kampanjeleder, James Carville, sa i 1992 - og som alle valgkamper siden har hatt i mente: It´s the economy, stupid.

Hva som drev Donald Trumps velgere er stadig omdiskutert, men økonomi og utenforskap var utvilsomt sentrale drivkrefter.

I likhet med tradisjonelle protestvelgere, vender SD-velgerne seg mot en politisk og kulturell elite i hovedstaden, et fenomen den politiske og kulturelle eliten ynder å diskutere i det vide og det brede seg imellom, de siste åra også med et forsøk på selvransakelse og erkjennelse av sine privilegier.

Det skal Sverige ha; svenskene er mye sterkere på elite, pamper og sentralisering enn nordmenn er. Norske elitejegere, som Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, kan bare drømme om svenske tilstander på dette feltet. Men kan det hende at eliten i sin yndlingsøvelse, navlebeskuing, ikke ser et større bilde, et som på lengre sikt kan rokke ved hele den svenske og nordiske modellen?

De siste åras økonomiske tapere har altså i hovedsak gått til SD, som i kjent stil for oss nordmenn snakker om at de som har bygget landet, blir avspist med en slikk og ingenting, mens nyankomne får kastet penger etter seg, utarmer statskassa og setter biler i brann. I stedet for å kritisere mangelen på utjevningspolitikk, rettes skytset og misnøyen ensidig mot en innvandringspolitikk som har svært synlige feil og mangler. I den økonomiske politikken er det lite som skiller SD fra de borgerlige.

Etter noen mislykkete forsøk på å stå imot høyrepopulismen, har også de etablerte partiene tatt i bruk en streng innvandringspolitikk som et universalsvar. I en av de siste partilederdebattene, på svensk TV4 torsdag kveld, gratulerte SD-leder Jimmie Åkesson Moderaternas leder Ulf Kristersson etterpå: Han høres ut som en god sverigedemokrat, sa Åkesson.

Slik snakker en som på få år har gått fra en paria til å kunne bestemme hvem som blir Sveriges neste statsminister. SD ligger an til å bli det nest største partiet i Riksdagen; det har til og med vært størst i enkelte målinger. Enn så lenge avviser både Alliansen og de rødgrønne at de vil la SD få innflytelse, men Moderaterna er ikke lenger så bastant.

Det kan bety at en av valgets tapere, blir Sveriges neste statsminister.