Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Isah

Derfor synger ikke Isah om depresjonen

Isah har gjort suksess som artist på rekordtid. Det gjør ham kjempestressa.

STJERNE: Isah var sengeliggende med depresjon i tre måneder, før han droppet ut av skolen. Nå er han nominert til tre Spellemannpriser. Foto: Hans Arne Vedlog
STJERNE: Isah var sengeliggende med depresjon i tre måneder, før han droppet ut av skolen. Nå er han nominert til tre Spellemannpriser. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Jeg ga mamma et ultimatum da jeg flytta: Enten ser du meg i en grøft, eller så ser du meg prøve musikken, sier Kaleb Isaac Ghebreiesus (20), bedre kjent som Isah, til Dagbladet.

Han og manager Philip Ruud bestiller hver sin egg og bacon. Den Bylarm-aktuelle rapperen er nominert til tre Spellemannpriser, og har allerede hanka inn prisen for årets låt under fjorårets P3 Gull for monsterhiten «HALLO».

Kalenderen for 2020 er full: planen er å slippe en låt hver sjette uke gjennom hele året. Maratonløpet ble sparket i gang singelen «Zelda» denne uka.

- Depresjon

Det starta i Storhaug, i hjembyen Stavanger. En kompis hadde tvunget ham inn i studio for å spille inn noen låter, men Isah hadde ingen ambisjoner om å bli artist («Hvorfor skal jeg synge? Jeg synger i dusjen.») Hip hop hadde han nesten aldri hørt på. Det gikk i Motown og Michael Jackson.

Isah var yngstemann i venneflokken. Det handlet om å bevise noe.

- Jeg ville ha anerkjennelse, men jeg var i et dårlig miljø. Jeg gikk inn i en depresjon. Det var mye press fra alle kanter. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det, sier han.

Planen hadde vært å fullføre skolen, gå på BI og få en vanlig ni-til-fire-jobb. I stedet droppa han ut av skolen.

- Før jeg droppa ut, lå jeg hjemme i senga i tre måneder. Jeg hadde lurt foreldrene mine til at jeg gikk på skolen, men egentlig lå jeg hjemme.

Da han slutta på skolen, flytta han også hjemmefra. Han endte opp i en enmannsleilighet med seks kompiser.

- Tre på sofaen, tre i senga, og en på gulvet. Så rullerte vi. Sånn levde jeg i 14 måneder. Det er festing nå også, men jeg var på et annet type kjør. Hele jula 2018 er tåkete.

TVIL: Isahs største frykt er å være en «one hit wonder». - Jeg vil ikke krype til korset, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog
TVIL: Isahs største frykt er å være en «one hit wonder». - Jeg vil ikke krype til korset, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Sulten kunstner

Men den masete kompisen hadde fått ham hekta på musikken. Gjennom musikkdelingstjenesten Soundcloud fikk Isah et navn som artist. Etter å ha møtt Philip, signerte han managerkontrakt og flytta til Oslo.

Han hadde familiens motvillige velsignelse, og den nye manageren tvang ham til å tråle Karl Johan med jobbsøknader.

Suksessen uteble. Det gikk fem måneder før han tjente et rødt øre - som ansatt i skobutikk. Moren måtte hjelpe til med husleia.

- Jeg hadde nesten ikke råd til mat, og jeg var ennå inne i depresjonen. Jeg sa til han jeg bor med: «Jeg flytter hjem igjen. Jeg klarer det ikke». Han sa: «Nei, du blir».

Som prikken over i-en mista han kofferten med alle klærne sine. Han sto igjen med to bukser og et håndkle, en lånt leilighet og en skrapa konto.

- Jeg tenkte: nå må det bare funke.

Så kom gjennombruddet. En opptreden på P3 i slutten av 2018 førte til en invitasjon til hip hop-gigantene Karpes studio i Ålesund. Han sa opp jobben på dagen og kastet seg på første fly.

Det endte med turné og samarbeid på plata «SAS PLUS / SAS PUSSY». En måned etter kom «HALLO». Låten ble skrevet i løpet av de siste 20 minuttene før studio stengte, forteller han. Som med de fleste låtene hans, var melodien improvisert på et par minutter.

Melodiene kommer av seg selv. Verre er det med tekstene.

- Damer, damer, damer

Låtene til Isah inneholder ingen spor av den vonde fortida. Han oppsummerer tekstuniverset sitt slik: «Damer, damer, damer.»

Damer i helt generell forstand, altså - aldri virkelige personer. Han forteller helst «historier alle skjønner er tull», sier han. Virkeligheten er mer komplisert.

- Jeg har blitt såra, og det takler jeg ikke. Jeg blir skikkelig lei meg. Jeg er følsom - hvis jeg gjør noen vondt, får jeg det vondt selv.

De lettbeinte tekstene bunner imidlertid i en helt bevisst vurdering. Psykisk helse er for viktig til at han kan skrive om det før han føler seg helt klar, mener han.

- Det er så viktig at hvis jeg først skal snakke om det, må jeg finne de riktige ordene. Jeg har verken forståelsen eller vokabularet til å ta fatt på det ennå, sier han.

TENDENSER: Isah må holde seg i nakken når han fester. - Det er festing nå også, men jeg var på et annet type kjør, sier han om fortida. Foto: Hans Arne Vedlog
TENDENSER: Isah må holde seg i nakken når han fester. - Det er festing nå også, men jeg var på et annet type kjør, sier han om fortida. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- UV-lys

Skal han prate om de store temaene, må han først ha orden i sysakene.

- Jeg vil ikke skinne et falsk lys på det. Jeg vil bruke UV-lys. Det skal være tydelig, så alle skjønner: Dette tuller jeg ikke med. Du vil ikke gå i den grøfta. Det ødelegger folk. Det er wack. Det er historier jeg vil fortelle, men jeg vet ikke hvordan ennå.

Han har så vidt begynt å skrive om forholdet til alkohol og festing, sier han. Men det får vi ikke høre helt ennå.

- Jeg har allerede vært i grøfta, derfor passer jeg på tilstandene. Det må jeg, ellers detter jeg av dette toget.

- Ender det i grøfta hvis du ikke holder deg i nakken?

- Absolutt. Alle må passe på.

- Noen kan ta fire pils og slappe av.

- Jo da, men det kan jeg …

- Vel …, skyter Philip inn.

- OK, jeg kan ikke det. Men jeg liker å tro det.

Vil ikke tilbake

Hva er de tre skumleste ordene for en ung artist som Isah? «One hit wonder.»

- Det er det siste jeg vil være. Jeg vil ikke krype til korset og starte fra scratch, sier han.

Det er den store frykten: Å måtte vende slukkøret hjem til skobutikken - eller Stavanger - uten å ha klart det.

- Mamma sier alltid: Hvis ikke det funker, kan du alltid komme hjem igjen. Men jeg vil ikke det.

Heldigvis har han en pedagogisk manager. De to har daglige «peptalks», sier han.

Det trenger han. Noen ganger løper tankene løpsk.

- Det er ikke alltid ryddig der oppe, sier han, og peker på hodet sitt.

«Liker folk meg? Liker de meg av riktig grunn? Hvorfor ringte Karpe meg? Faen, sitter denne låten?»

- Jeg har ikke noen psykolog. Philip er psykologen min.

Høye skuldrer

Før det ga han skolepsykologen en sjanse. Det var ikke noen suksess.

- Jeg så på henne og tenkte: Du får betalt for at jeg skal fortelle deg hvor vondt jeg har det. Det trenger jeg ikke. Det er lettere å tro på at noen bryr seg hvis de ikke får betalt for å lytte.

- Hva skal til for at du blir trygg?

- Det blir jeg ikke. Jeg kommer til å stille meg selv de samme spørsmålene i morgen.

- Kunne du ikke senke skuldra etter «HALLO»?

- Nei, da forsvant halsen min helt. Man må jo leve opp til suksessen, og helst gjøre det enda bedre.

Noen ganger sliter han med å se hva han selv har fått til, sier han.

- Jeg går raskt i sperrer og begynner å tvile. Derfor må jeg ta det dag for dag. Hvis jeg først begynner, overtenker jeg musikken. Da skjer det ikke. Men det er bare meg selv som kan holde meg tilbake.

Det siste året har karrieren beveget seg i rakettfart. Noen ganger vil han trekke i bremsen.

Men som regel ikke. Han er ikke redd for å bli utbrent.

- Jeg har møtt veggen flere ganger, og slått meg gjennom.

Hele Norges coronakart